Fjell og Vidde
10.02.2020
Vi skulle gå på ski fra Brydalen ved Tynset til Røros, en familieekspedisjon innenfor rammen av hva vi vet barna klarer. Men vi hadde ikke tatt høyde for værgudenes luner.
Mamma, jeg vil ikke dø her.
Jeg hører så vidt stemmen hans gjennom anorakkhetta. Den er liten og tynn, bedende, og langt fra den glade stemmen jeg kjenner så godt. Vi har krummet ryggen og gått mot vinden i en halvtimes tid, men den har økt i styrke og veltet Balder, sønnen min på ni år, overende. Jeg bøyer meg ned og tar tak i hånden han strekker opp mot meg.
- Du skal ikke dø her, ingen av oss skal det. Å gå mot vinden er noe av det vanskeligste som fins, særlig når den er så sterk, sier jeg.
- Men vi vet nøyaktig hvor vi er, og vi er trygge sammen. Hvordan har du det inne bak skibrillene?
ISSLOTT I SPEKEDALEN
Skituren begynner i motbakke noen dager tidligere, fra Brydalen øst for Tynset. Starten er tung. Den er fortsettelsen på en lang biltur, det er langt på dag, blodsukkeret er lavt, og ompakking av utstyr tar mer tid enn beregnet. De neste dagene skal vi tråkle oss via Raudsjødalen, Hodalen og Narjordet til Røros. Ungene har vært mye på vinterturer i fjellet, og vi er ikke i tvil om at de vil klare denne turen også, selv om temperaturen blir lav og det kan blåse en del.
- Hvorfor må vi alltid gå på turer som dette? Jeg er lei, stønner Balder.
- Fordi det meste blir bra når vi kommer i gang, sier Dag, pappaen hans, og fyller pulken med hundemat, vindsekk, liggeunderlag, soveposer, dunjakker, kokeapparat og annet ekstrautstyr.
Etter noen justeringer,
Gå til medietJeg hører så vidt stemmen hans gjennom anorakkhetta. Den er liten og tynn, bedende, og langt fra den glade stemmen jeg kjenner så godt. Vi har krummet ryggen og gått mot vinden i en halvtimes tid, men den har økt i styrke og veltet Balder, sønnen min på ni år, overende. Jeg bøyer meg ned og tar tak i hånden han strekker opp mot meg.
- Du skal ikke dø her, ingen av oss skal det. Å gå mot vinden er noe av det vanskeligste som fins, særlig når den er så sterk, sier jeg.
- Men vi vet nøyaktig hvor vi er, og vi er trygge sammen. Hvordan har du det inne bak skibrillene?
ISSLOTT I SPEKEDALEN
Skituren begynner i motbakke noen dager tidligere, fra Brydalen øst for Tynset. Starten er tung. Den er fortsettelsen på en lang biltur, det er langt på dag, blodsukkeret er lavt, og ompakking av utstyr tar mer tid enn beregnet. De neste dagene skal vi tråkle oss via Raudsjødalen, Hodalen og Narjordet til Røros. Ungene har vært mye på vinterturer i fjellet, og vi er ikke i tvil om at de vil klare denne turen også, selv om temperaturen blir lav og det kan blåse en del.
- Hvorfor må vi alltid gå på turer som dette? Jeg er lei, stønner Balder.
- Fordi det meste blir bra når vi kommer i gang, sier Dag, pappaen hans, og fyller pulken med hundemat, vindsekk, liggeunderlag, soveposer, dunjakker, kokeapparat og annet ekstrautstyr.
Etter noen justeringer,
