Stavsfjell. Nidelven Blå. Gammel Erik. Prosten. Husara. Kraftkar. Jørnsberg.
Lista kan bare fortsette. For dette er bare noen av de mange norske ostene som fikk medalje under oste-VM i Bergamo i Italia i oktober.
Nå er hele 122 ysterier medlemmer av Norsk Gardsost. Og norsk ost har blitt så god at avisa Nationen faktisk slo opp at norsk ost ikke vant VM i år, med sin tittel «Norge vippet av oste-tronen».
Oste-VM har vært arrangert i 32 år. Men den norske suksessen er slett ikke like gammel.
Langt derifra.
- Da jeg startet restauranten Sult i 1996, var norsk ost totalt uinteressant, forteller Bernt Bucher Johannessen, i dag Hanen-sjef.
- Norsk ost var ikke noe vi reflekterte over. Det fantes ikke. Vi reflekterte over norsk lam og fisk, men ikke ost. Det kunne vært at man tenkte at norsk ost var dårlig, men det var ikke dét engang. Det var ikke. Det var ingenting, forteller han.
Men da skulle det ikke gå lenge før de første stegene på veien mot dagens suksess, ble tatt.
KvinnetiltakAllerede året etter, i 1997, ble Norsk Gardsost etablert.
Men på den tid var det fortsatt ingen som ystet av kumelk.
Den som skulle bli den første til å gjøre det, var ironisk nok allergisk mot kyr.
Det var et kvinnetiltak som skulle bli starten på eventyret.
I 1994 mottok Steinkjer meieri sin siste melkeleveranse.
- Lønnsomheten i landbruket gikk kraftig ned i denne perioden. Mannen min var sivilingeniør og jobba med bygdeutvikling, og var vant til å tenke alternativt, forteller Astrid Aasen.
Hun begynte på kurset Kvinner i landbruket, der målet var å utvikle nye arbeidsplasser på gårdene. På kurset skulle de blant annet lage en forretningsplan for en aktivitet som kunne drives på gården. Hun og fire andre damer valgte gårdsysteri.
De reiste på studietur til Sverige. Der, rundt kjøkkenbordet på et svensk gårdsysteri, ble hun overbevist: Dette ville hun begynne med!
Dispensasjon og regelendringerMen det er ikke bare bare å være først med noe.
- Det var leveringsplikt til Tine den gangen, mimrer Aasen, som var den eneste av de fem damene som gikk videre med ideen.
Men hun søkte om dispensasjon, og klarte å få det.
Det var likevel enda flere hindringer i vei
