I 1991 kom en far med tre sønner til Norge og Bergen som FN-kvoteflyktninger fra Vietnam. De hadde først flyktet til Kambodsja i 1986 og deretter til Thailand, der de hadde bodd under vanskelige forhold i en flyktningleir i 4-5 år. Der var kvinner og menn blitt satt i ulike leire. Guttenes mor ble fengslet i tre år og hun og søsteren kom etter til Norge i 1992.
- Far var politiker og ble fengslet i Vietnam flere ganger, så derfor måtte vi flykte. I Thailand spurte FN om noen i leiren ønsket å flytte til Norge. Vi hadde hørt at Norge var bra og sa ja. Vi kunne fått reise til USA, men sa nei til det. Jeg tror vi var noen av de siste vietnameserne som kom hit, sier Le Tran Xuan Sang.
Faren, Le Van Vinh, kastet ikke bort tiden da han kom til Norge, men utdannet seg til skredder ved Bergen yrkesskole. - Han var 41 år og en gammel mann da han begynte på skolen, men han hadde en god lærer som støttet og hjalp ham veldig mye. Etter at han var ferdig på skolen i 1995, åpnet han skredderverksted, men det var vanskelig de første 5 årene. Far, søsteren min og jeg gikk rundt og ba om oppdrag. Da tjente han ikke mer enn 200.000 kroner i året, men fordi vi hadde inntekt alle sammen gikk det bra, sier sønnen.
Selv var Le Tran Xuan Sang 20 år da han kom til Norge. Han tok fagbrev som platearbeider og jobbet først i Førde. Etter at han giftet seg fikk han jobb i et glassfirma i Bergen, men på grunn av en yrkesskade byttet han jobb og var drosjesjåfør i tre-fire år. En av brødrene er flytekniker og jobber i Aker Solution. Yngstebroren er utdannet rørlegger, men jobber nå i skredderverkstedet. Søsteren er utdannet lege, gift og bor i USA.
Nå er Le Van Vinh 67 år og pensjonist. Han og kona er reist til USA på ferie. Hjemme i Bergen har to av sønnene og konene deres overtatt bedriften. - Jeg og broren min har lært skredderyrket av far, konene våre er skreddere fra Vietnam. Vi lever som storfamilie og driver verkstedet sammen. Vi tilpasser klær for alle de store klesbutikkene i Bergen, for TV2 og for Brann. Men vi tilpasser også klær for kunder som kommer innom verkstedet, og vi syr nye klær. Om våren er det mange som trenger hjelp med bunadene sine. Men 60-70 prosent av oppdragene kommer fra butikkene, sier Le Tran Xuan Sang.
Klærne kommer inn den ene dagen, og leveres tilbake den neste. - Det blir lange arbeidsdager og korte ferier. Mine foreldre har vært veldig flinke, og de jobber litt fortsatt. Det ble et bra liv i Norge!
