Utdanning
24.06.2016
- Jeg er redd av natur, men selvtilliten er det ikke noe i veien med, sier Jan Eggum. Han sitter på kafé der bylarm feier slitsom stillhet bort og inspirerer han til ny musikk.
«En natt forbi, et ensomt monarki ... sang fra sjelen ..., jeg trenger en å våkne med ..., angst for alkoholen samt frihetsparodi, tåketanker ...»
Høres det kjent ut?
Strofene er hentet fra en av Norges mest folkekjære visesangere, Jan Eggum, og hitten «En natt forbi». Den kom ut på hans første album, «Jan Eggum», i 1975. Artisten var da 23 år og akkurat vendt hjem til Bergen etter to år i London.
- Det viktigste kriteriet for at en sang virker, er at mennesker kjenner seg igjen. Mange har sagt det om «En natt forbi», sier Jan Eggum og legger til at han prøver å si noe ærlig om livet i alle sangene sine.
Lærte redsel av mor Sangene hans handler ofte om ensomhet, skuffelser, kjærlighetssorg og det som en gang var, men nå er forbi. Eggum selv virker ikke spesielt melankolsk der han sitter i en svart, utslitt, men elegant frakk på en kafé på Frogner i Oslo.
Han legger noen innrammede bilder utover kafébordet og forteller om sin barndom i Laksevåg i Bergen med moren Martha som var husmor og faren Norvald som var baker. Enebarnet vokste opp med sang og musikk. Moren skrev sanger til konfirmasjoner og bryllup, mens faren spilte trekkspill.
- Far var av den gamle sorten, litt fjern. Mor var oppdrageren. Jeg var nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun lærte meg å lese da jeg var fem år.
- Men mor var redd, og jeg lærte det å være redd av henne. Alt fysisk var farlig. Jeg skulle ikke klatre eller løpe, og heller ikke få dårlige venner, sier Eggum.
Enorm selvtillit - I tillegg til engstelse og redsel ga mor meg en enorm selvtillit. Begge deler har vært veldig nyttig som kunstner.
Eggum snakker fort, svarer på spørsmål før de er ferdigstilt. Han er en god ambassadør for hjembyen Bergen, der janteloven skal ha satt mindre spor enn ellers i Norge. Han smiler ofte, et nært, litt underfundig smil.
- Jeg har laget stilen min, spillemåten og akkordene selv. De som underviser i gitar, sier teknikken er for vanskelig, men systemet jeg har funnet opp er avansert. Det har også med rytme å gjøre. Jeg er god i rytme.
Som en nær venn, kaféeieren Terje Vallestad, beskriver ham: «Han er selvsentrert som de fle
Gå til medietHøres det kjent ut?
Strofene er hentet fra en av Norges mest folkekjære visesangere, Jan Eggum, og hitten «En natt forbi». Den kom ut på hans første album, «Jan Eggum», i 1975. Artisten var da 23 år og akkurat vendt hjem til Bergen etter to år i London.
- Det viktigste kriteriet for at en sang virker, er at mennesker kjenner seg igjen. Mange har sagt det om «En natt forbi», sier Jan Eggum og legger til at han prøver å si noe ærlig om livet i alle sangene sine.
Lærte redsel av mor Sangene hans handler ofte om ensomhet, skuffelser, kjærlighetssorg og det som en gang var, men nå er forbi. Eggum selv virker ikke spesielt melankolsk der han sitter i en svart, utslitt, men elegant frakk på en kafé på Frogner i Oslo.
Han legger noen innrammede bilder utover kafébordet og forteller om sin barndom i Laksevåg i Bergen med moren Martha som var husmor og faren Norvald som var baker. Enebarnet vokste opp med sang og musikk. Moren skrev sanger til konfirmasjoner og bryllup, mens faren spilte trekkspill.
- Far var av den gamle sorten, litt fjern. Mor var oppdrageren. Jeg var nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun lærte meg å lese da jeg var fem år.
- Men mor var redd, og jeg lærte det å være redd av henne. Alt fysisk var farlig. Jeg skulle ikke klatre eller løpe, og heller ikke få dårlige venner, sier Eggum.
Enorm selvtillit - I tillegg til engstelse og redsel ga mor meg en enorm selvtillit. Begge deler har vært veldig nyttig som kunstner.
Eggum snakker fort, svarer på spørsmål før de er ferdigstilt. Han er en god ambassadør for hjembyen Bergen, der janteloven skal ha satt mindre spor enn ellers i Norge. Han smiler ofte, et nært, litt underfundig smil.
- Jeg har laget stilen min, spillemåten og akkordene selv. De som underviser i gitar, sier teknikken er for vanskelig, men systemet jeg har funnet opp er avansert. Det har også med rytme å gjøre. Jeg er god i rytme.
Som en nær venn, kaféeieren Terje Vallestad, beskriver ham: «Han er selvsentrert som de fle