Første steg
30.09.2022
Får jeg en dag i Tarzanskogen der jeg kan følge barna i alt de lurer på og bare være i nuet, har jeg verdens beste jobb. Jeg skal innrømme at jeg synes barn er mye morsommere å snakke med enn voksne.
Det er en tidlig høstdag i Tromsø, solen titter frem bak skyene, og jeg er på vei til barnehagen. I dag vet jeg at mine to faste kollegaer er på jobb, og vi har ingenting som «må» gjøres, og ingen andre vi må ta hensyn til. Jeg bestemmer meg der og da for at i dag skal vi pakke sekken og dra på tur. Det er i grunnen noe ganske unikt ved å bare kunne bestemme seg for noe sånt spontant på vei til jobb. Er dette mulig i mange andre jobber?
Det er heller ingen problem å knytte skogsturen til både rammeplan, årsplan og relevant teori.
Gå til medietDet er heller ingen problem å knytte skogsturen til både rammeplan, årsplan og relevant teori.
