SKOG
14.06.2017
Tenk deg at du var fra Litauen, og at du var en mygg. La oss si at det var tirsdag morgen og du hadde fått øye på en lekkerbisk av en hunnmygg. Du satte deg på stammen til et furutre for å ta henne i øyesyn før du introduserte deg.
Det glinset i morgendugg i vingene hennes, og du drømte deg aldeles bort.
Så, endelig tok du mot til deg, men du fikk ikke lettet. De seks beina dine satt klin fast i furutreets ferske, gyldne kvae. Kunne hun bare ha tilbudt deg en aldri så liten vingespiss til hjelp? Det var ikke særlig mandig, selv for en mygg å be om slikt, men i nøden ... Hun hørte deg ikke, ristet de siste duggdråpene av vingene og fløy bort for alltid.
Snart var du dekket av kvaen fra furua. Den pakket deg helt inn og din tid som forelsket litauisk mygg var over.
Du deiset i bakken og falt ut i den lille bekken som rant forbi. Det er mulig du husker at du seilte helt ut i deltaet før det skitne elvevannet gjorde det mørkt og livløst i kvaeklumpen din.
SÅ GIKK DET LITT OVER 30 MILLIONER ÅR, før du dukker opp igjen. Denne gang ble du gravd frem av en leirfull hånd. Trykket nede i leirelaget hadde klemt kvaen sammen rundt deg, men høststormen hadde revet deg løs og sendt deg inn til kysten sammen med en bunke rekved.
Du endte på en pussemaskin som fjernet det ugjennomsiktige ytre laget på alle kanter. Igjen skinte solen gjennom klumpen av kvae, og et fremmed øye stirret med undring og begeistring på deg. Øyet tilhørte en skapning som ikke fantes sist du så ut. Det var et menneske. En liten jente som hadde funnet sin første ravklump med en helt tydelig mygg inni.
RAV ER ET GYLLENT MINNE om en svunnen tid. For 40 til 30 millioner år siden var det et tropisk klima rundt Østersjøen.
De baltiske landene besto av en svært frodig regnskogaktig blanding av et vell av trær og planter. Blant annet en furuart (Pinus succinifera) som nå er utdødd. Det spesielle med den var mengden kvae som den produserte. Kvaen fløt i lommer inne i veden og tøt ut gjennom sprekker i barken når treet ble skadet. Så må også kvaen hatt en egenskap av at den størknet før den løste seg opp og forsvant.
Mye av kvaeklumpene endte i bekker og elver og fløt med ut
Gå til medietSå, endelig tok du mot til deg, men du fikk ikke lettet. De seks beina dine satt klin fast i furutreets ferske, gyldne kvae. Kunne hun bare ha tilbudt deg en aldri så liten vingespiss til hjelp? Det var ikke særlig mandig, selv for en mygg å be om slikt, men i nøden ... Hun hørte deg ikke, ristet de siste duggdråpene av vingene og fløy bort for alltid.
Snart var du dekket av kvaen fra furua. Den pakket deg helt inn og din tid som forelsket litauisk mygg var over.
Du deiset i bakken og falt ut i den lille bekken som rant forbi. Det er mulig du husker at du seilte helt ut i deltaet før det skitne elvevannet gjorde det mørkt og livløst i kvaeklumpen din.
SÅ GIKK DET LITT OVER 30 MILLIONER ÅR, før du dukker opp igjen. Denne gang ble du gravd frem av en leirfull hånd. Trykket nede i leirelaget hadde klemt kvaen sammen rundt deg, men høststormen hadde revet deg løs og sendt deg inn til kysten sammen med en bunke rekved.
Du endte på en pussemaskin som fjernet det ugjennomsiktige ytre laget på alle kanter. Igjen skinte solen gjennom klumpen av kvae, og et fremmed øye stirret med undring og begeistring på deg. Øyet tilhørte en skapning som ikke fantes sist du så ut. Det var et menneske. En liten jente som hadde funnet sin første ravklump med en helt tydelig mygg inni.
RAV ER ET GYLLENT MINNE om en svunnen tid. For 40 til 30 millioner år siden var det et tropisk klima rundt Østersjøen.
De baltiske landene besto av en svært frodig regnskogaktig blanding av et vell av trær og planter. Blant annet en furuart (Pinus succinifera) som nå er utdødd. Det spesielle med den var mengden kvae som den produserte. Kvaen fløt i lommer inne i veden og tøt ut gjennom sprekker i barken når treet ble skadet. Så må også kvaen hatt en egenskap av at den størknet før den løste seg opp og forsvant.
Mye av kvaeklumpene endte i bekker og elver og fløt med ut
