
Sissel Lerum, sjef i Grønn etat
Vi har jo ikke jobbet i blinde, sier Sissel J. Lerum og legger en bunke rapporter på møtebordet. Lerum har vært sjef for Grønn etat i Bergen siden 1996 og vi befinner oss på hennes kontor i Neumanns gate, et steinkast unna både Den Nationale Scene og Torgallmenningen...
Det klages mye over manglende planlegging i Bergen. Nye bygg er enten mislykkede eller plassert på feil sted, mens byutviklingen er et tilfeldighetenes kaos der ingen har makt til å fremme byens beste. Men det er ett felt som slipper unna denne kritikken: de offentlige byrommene i sentrum. Det kan riktignok oppstå voldsomme krangler om bevaring av fortauskanter og plassering av statuer, men hovedinntrykket er at både fagfolk og folk flest synes byrommene er vellykkede. I 2002 fikk man dessuten en nasjonal bekreftelse, da Bergens byrom mottok Statens byggeskikkpris.
En lukrativ pakke
Historien om Bergens byrom er like gammel som brosteinen, men la oss sveive fortellingen tilbake til etterkrigstida. På 1950- og 60-tallet vokste Bergen utenfor bykjernen. Det ble bygget store områder med eneboliger og blokker, og konsekvensen var at førkrigsbebyggelsen i sentrum forfalt. Samtidig økte biltrafikken og fylte opp sentrums gater. Mange av byens fineste byrom fungerte som rene parkeringsplasser, slik de også gjorde i andre større byer i Norge.
Dette kunne ikke fortsette, og etter hvert kom en motreaksjon mot forfall og sanering av den gamle bebyggelsen i sentrum. Byen skulle fornyes.
På begynnelsen av 60-tallet så man at der hvor det hadde bodd folk, ble det nå mer og mer tomt. Noe måtte gjøres for å hindre et dødt sentrum, og det måtte komme folk tilbake i de sentrale områder, sier Sissel J. Lerum, og fortsetter:
Derfor begynte man i Kommunaldepartementet å gi bevilgninger til byfornying. Det var en meget lukrativ pakke, hvor du fikk 80 prosent byfornyingsmidler fra staten, og kommunen bidro med 20. Fra 1981 til 1996 var det fullt kjør på byfornyingen, og vi var sannsynligvis flinkest i klassen. Målet med byfornyingen var å ruste opp bygårder og strøk, og i den forbindelse var det at Bergen kommune fikk ut midler til 130 uteromsprosjekter i boligområder, først og fremst på Fjellsiden, Nygårdshøyden, Nordnes og andre steder. Rundt 100 millioner kroner ble brukt til å sette i stand en rekke plasser og f