De fire arkitektene er klare for å snakke om nøkkelen til gode bevaringsprosjekter, gleden i godt gjenbruk og mulige fallgruver på veien dit.
Men først:
- Gratulerer med Doga-pris! Er dere blitt rehabiliteringseksperter?
- Takk for det! Vi tegner nybygg også, men det har blitt mange rehabiliteringsprosjekter og arbeider rundt vernede og fredede bygg og strukturer de siste årene. Byantikvarens laboratorium har i så måte satt en fin standard og er et godt prosjekt å se til når nye prosjekter utvikles, sier Hanne Klæbo, daglig leder og kontorets grunnlegger, som vil dele æren med arkitekt Mette Torslett, som ledet prosjektet for Arkitektstudio Elfrida Bull Bene, og i etterkant tok jobb hos byantikvaren og flyttet arbeidsplassen inn i bygget hun selv hadde rehabilitert.
Byantikvar i blondefabrikk
- Ideelt sett burde Arkitektnytt besøkt både Byantikvarens laboratorium, Skostredet og kontoret til Arkitektstudio Elfrida Bull Bene. Pandemirestriksjoner i øst og vest gjør imidlertid at en digital kommunikasjonsplattform er det nærmeste vi kommer rehabiliteringsprosjektet og de de fire arkitektene - der de sitter pyntelig på rad og rekke med korona-avstand på den andre siden av skjermen.
Doga-juryen omtaler Byantikvarens laboratorium som «et eksempel til etterfølgelse når det gjelder ombruk av gamle bygninger» og et «helstøpt og nytenkende prosjekt, der mye av innovasjonskraften ligger i respekten for det opprinnelige».
Historien begynner med Byantikvarens jakt på nye lokaler. I stedet for en generisk kontorjakt så de etter noe spesielt. Målet var å finne lokaler med et historisk sus som nyinnflyttet kunne utstråle et slags: Slik kan gjenbruk og rehabilitering også gjøres!
- Det handlet om å vise frem at man lever som man lærer, bruke huset selv som en eksempelsamling, teste ut ideene man har i skala én-til-én og vise at det faktisk er mulig å sette ambisiøse prosjekter ut i livet. Det skal byantikvaren i Bergen ha all mulig ros for, sier Klæbo.
Valget falt på tre hus, to fra siste halvdel av 1800-tallet og ett fra tidlig 1700-tallet, i Skostredet i det historiske området Vågsbunnen midt i Bergen sentrum. I byggene har det blant annet vært både blondefabrikk og bokbinderi, men nå var oppgaven å forvandle dem til å passe til oppgavene til et moderne kontorlokale for byens antikvariske myndighet. De fikk hjelp av både en ambisiøs initiativtaker, byantikvar Johanne Gillow og ikke minst en åpen og fleksibel huseier, Pallas Eiendom, som så mulighetene som arkitektene la frem for dem.
- Dette viser viktigheten av at oppdragsgiver, utbygger og arkitekter jobber sammen og forstår hvilke roller de har. Sånn sett er det viktig at dette prosjektet blir dratt frem i lyset, både på grunn av skala, men også på grunn av samarbeidsform, sier Klæbo, før Silje Bugge, kollega i Arkitektstudio Elfrida Bull Bene siden 2015, fortsetter:
- Det er viktig at man bygger tillit til utbygger og får de involverte med på at «dette er en gøy tanke»! Overbevisningen lå i bunn for både arkitektene og byantikvaren, men Pallas Eiendom har blitt med på mye, og det står respekt av at de ville lytte. Da det ble foreslått at vinduene skul
