Fagpressenytt

«Ungdommer som kommer til Norge i sen skolealder, kan starte i videregående skole kun på grunn av alder, uansett skolebakgrunn. Men det som er ment som inkludering, blir i realiteten ekskludering», skriver lektor Anne Beate Eide i innlegget «Vi gjør nyankomne elever til Norge en bjørnetjeneste». Dersom videregående skole velger å stenge elever med kort botid ute fra opplæring i frykt for å mislykkes, er dette strukturert diskriminering. I stedet må det rettes søkelys på best mulig tilrettelegging for alle elever, også i videregående skole.

Som lærer for nyankomne elever på ungdomstrinnet kjenner jeg godt til elever som «Fadumo» og «Ibrahim». Det var nemlig til min innføringsklasse de kom for to år siden uten å kunne ett ord norsk. Fordi Ibrahim sover dårlig og føler seg alene i verden uten foreldre, har Fadumo lært mye mer norsk enn Ibrahim.
Likevel er hun ikke på nivå med sine norskspråklige medelever ennå. Forskere mener det tar mellom fem og syv år å utvikle det akademiske språket som Fadumo trenger for å fullføre utdanning. Fordi jeg vet at elever lærer det akademiske språket ved å eksponeres for det, lot jeg Fadumo og hennes klassekamerater lese tilrettelagte fagtekster med kompetansemål fra 10. trinn etter bare få måneder i innføringsklassen. Fadumo og hennes klassekamerater lærte å holde faglige framføringer og skrive enkle fagtekster, og ja; med mye hjelp! Jeg er raus med hjelpen, for det elever klarer med hjelp i dag, vil de klare alene i morgen.

I tillegg oppfylte Bergen kommune Fadumos rett til tospråklig opplæring. Fadumo lærte om maktfordelingsprinsippet, rettsikkerhet og religionsfrihet. Hun lærte om Hitler, nazismen og andre verdenskrig. Hun lærte om pubertet, kjønnsroller og seksuell identitet. Fadumo skulle gjerne ha rukk