Norsk Landbruk
06.02.2025
OS: Sist sommer overtok Einar Femundshytten Nyvoll (32) drifta på hjemgården. Like før jul sto en ny driftsbygning ferdig.
Den nye driftsbygningen er satt opp der det tidligere sto et gammelt fjøs fra 1940-tallet.
- Der hadde vi kviger og ammekyr i gamle, trange båser. For å få alt over på løsdrift, og få plass til kalvebinger og sykebinger, bestemte vi oss for å rive det gamle fjøset og bygge et nytt. Hele sirkelen, fra nyfødte kvigekalver til kvigene skal kalve, skal heretter skje i det nye fjøset, forteller Einar.
Melkekyrne og oksene skal fortsatt stå i det «gamle» løsdriftsfjøset fra 2006. Dette er på cirka 400 kvadratmeter og har plass til om lag 50 dyr. Det nye fjøset, som er på 700 kvadratmeter, er bygget inntil gammelfjøset.
FRA MELKEGRAV TIL ROBOT
Vi besøker Einar hjemme på gården en dag i midten av oktober. To murere jobber på byggeplassen, og den nye driftsbygningen er ennå ikke satt opp. På bakken ved siden av spaltegulvet står takstolene stablet. Einar forteller at veggelementene skal komme uka etter, og at både disse og takstolene da vil bli heist på plass.
- Melkeroboten skal være i gang og gå den andre uka i desember, sier han, når vi spør ham om når det nye fjøset vil være ferdig.
Begge foreldrene til Einar, Mette Femundshytten og Per Inge Nyvoll, jobber fortsatt på gården, men ønsker å trappe litt ned. Foreldrene var med i ei samdrift fram til 2006. Da de trakk seg ut av samdrifta, bygde de samtidig et nytt løsdriftsfjøs med melkegrav. Når vi besøker gården, er denne melkegraven i ferd med å erstattes av en DeLaval melkerobot.
KREVENDE BYGGEPERIODE
Dagen før besøket vårt, kom det 14 centimeter snø i Tufsingdalen. Når vi ankommer gården, er det blitt plussgrader, men fortsatt er landskapet og byggeplassen dekket av snø.
På hver side av gårdsveien står det en flokk storfe.
- Der borte står sinkyrne som snart skal kalve, og der står de drektige kvigene, forklarer Einar.
Fo
Gå til mediet- Der hadde vi kviger og ammekyr i gamle, trange båser. For å få alt over på løsdrift, og få plass til kalvebinger og sykebinger, bestemte vi oss for å rive det gamle fjøset og bygge et nytt. Hele sirkelen, fra nyfødte kvigekalver til kvigene skal kalve, skal heretter skje i det nye fjøset, forteller Einar.
Melkekyrne og oksene skal fortsatt stå i det «gamle» løsdriftsfjøset fra 2006. Dette er på cirka 400 kvadratmeter og har plass til om lag 50 dyr. Det nye fjøset, som er på 700 kvadratmeter, er bygget inntil gammelfjøset.
FRA MELKEGRAV TIL ROBOT
Vi besøker Einar hjemme på gården en dag i midten av oktober. To murere jobber på byggeplassen, og den nye driftsbygningen er ennå ikke satt opp. På bakken ved siden av spaltegulvet står takstolene stablet. Einar forteller at veggelementene skal komme uka etter, og at både disse og takstolene da vil bli heist på plass.
- Melkeroboten skal være i gang og gå den andre uka i desember, sier han, når vi spør ham om når det nye fjøset vil være ferdig.
Begge foreldrene til Einar, Mette Femundshytten og Per Inge Nyvoll, jobber fortsatt på gården, men ønsker å trappe litt ned. Foreldrene var med i ei samdrift fram til 2006. Da de trakk seg ut av samdrifta, bygde de samtidig et nytt løsdriftsfjøs med melkegrav. Når vi besøker gården, er denne melkegraven i ferd med å erstattes av en DeLaval melkerobot.
KREVENDE BYGGEPERIODE
Dagen før besøket vårt, kom det 14 centimeter snø i Tufsingdalen. Når vi ankommer gården, er det blitt plussgrader, men fortsatt er landskapet og byggeplassen dekket av snø.
På hver side av gårdsveien står det en flokk storfe.
- Der borte står sinkyrne som snart skal kalve, og der står de drektige kvigene, forklarer Einar.
Fo
