Hovedorganisasjonene signaliserer likevel støtte til flere av hovedpunktene i forslaget fra Finansdepartementet. NHO er riktignok skeptisk til forslaget om å oppheve regelen om at du må ha jobbet for en arbeidsgiver i minst 12 måneder for å få med deg din opptjente pensjon videre. Finansdepartementet har redegjort for forslaget i et eget høringsnotat. Fristen for å komme med reaksjoner er i februar neste år. Det betyr etter alt å dømme at Stortinget vil behandle spørsmålet om en egen pensjonskonto for alle arbeidstakere høsten 2018 eller våren 2019.
Merkbare innsparinger
Reformen kan gi en samlet gevinst på inntil 800 millioner kroner, men arbeidsgiverne advarer mot å koble pensjonskontoen sammen med kostnadskrevende forbedringer av reglene for tjenestepensjon i privat sektor. Et sentralt punkt i Finansdepartementets høringsnotat er at man opphever regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg opptjent pensjonskapital. I stedet foreslår departementet at lovgiverne senere innfører retten til å få med seg den opptjente pensjonskapitalen allerede fra første dag. Denne del av forslaget vil trolig kunne bli fordelaktig for mange ungdommer og utenlandske arbeidstakere som bare har korte og enkeltstående ansettelsesforhold i norsk arbeidsliv.
Konto for det meste
Kari Sjørholt la fram hovedpunktene i høringsnotatet om de nye pensjonskontoene i Pensjonsforum nylig. Blant midlene som kan inngå i kontoen, foreslår departementet følgende: rene spareprodukter (men den såkalte dødelighetsarven inngår ikke i ordningen med pensjonskonto), pensjonskapitalbevis, ordningen med individuell pensjonssparing fra 2008 og den tidligere individuelle pensjonsavtalen (IPA). Den nye ordningen med individuell pensjonssparing (IPS) holdes utenfor fordi skattereglene her er annerledes.
Egen innbetalt pensjon
Heller ikke hybridordningene eller fripoliser med såkalte investeringsvalg blir å finne på pensjonskontoen, hvis Finansdepartementet får det som det vil.
Kostnadsnøytral
Pensjonskontoene skal være kostnadsnøytrale. Forvaltningskostnadene fordeles, slik at arbeidsgiveren betaler for den aktive opptjeningen av pensjonen, mens arbeidstaker betaler for tidligere opptjening og individuell sparing.
Hvis det blir slik at arbeidstakeren skal kunne velge hvilken pensjonsleverandør som skal forvalte den aktive pensjonsopptjeningen, betaler arbeidstakeren eventuelle merkostnader ved en selvvalgt ordning, men får også gevinsten hvis arbeidstakerens valg faktisk gir lavere kostnader. Kari Sjørholt har ikke lagt skjul på at det har vært ulike synspunkter i gruppen som har behandlet forslaget til ny pensjonskonto. Det gjelder blant annet ordningen med såkalt negativt samtykke.
Omstridt valg
I høringsnotatet har Finansdepartementet gått inn for at arbeidstakeren får anledning til å nedlegge et veto mot at pensjonsmidlene skal samles på en pensjonskonto. Spesialrådgiver Ragnar Bøe Elgsaas i Landsorganisasjonen benytter forslaget til ny pensjonskonto til å understreke et viktig og overordnet mål for fagbevegelsen: Den obligatoriske tjenestepensjonen må gjelde fra første opptjente krone, slik som for AFP, folketrygden og tjenestepensjonsloven. - Mange arbeidstakere som står i midlertidige jobber får hull i sin pensjonsopptjening slik reglene er i dag, framholdt spesialrådgiveren på Pensjonsforum. Det kan være vikarer, arbeidstakere som jobber på engasjementer eller i prosjekter, ekstrahjelp eller for eksempel lærlinger.
Støtte fra LO
- LO støtter forslaget om en egen pensjonskonto. Utredningen om en egen pensjonskonto er et godt utgangspunkt for videreutviklingen av lovverket og reglene tjenestepensjon i privat sektor, mener Elgsaas. Han er klar på at hovedprinsippet om en pensjonskonto bør innføres raskt. For LO er det viktig at arbeidstakeren får et avgjørende ord med i laget om hvilken leverandør som skal stå for den aktive opptjeningen av pensjon som blir en del av pensjonskontoen. Og LO etterlyser en opprydding i alle pensjonskapitalbevis, slik at de kan samles på den enkelte arbeidstakerens pensjonskonto. LO går også inn for at bedrifter kan slå sammen sine pensjonsordninger i fellesordninger for å lette administrasjonen. Og ordningen med en egen pensjonskonto bør ikke bare gjelde for innskuddsordninger, men også for hybridordningene, mener LO.
NHO: Det koster
NHOs avdelingsdirektør Kristin Diserud Mildal er velkjent som en av hovedorganisasjonens fremste eksperter på pensjon og forsikring. Og hun er ganske klar på opphevelsen av 12-månedersregelen, men er ellers positiv til strukturen i forslaget til ny pensjonskonto. - Vil pensjonskontoen påføre bedriftene nye kostnader? - Vi er imot forslaget om å endre 12-månedersregelen for pensjonsinnbetaling. Det vil påføre bedriftene kostnader på i størrelsen 300 millioner kroner i året. Det blir ikke lett for bedriftene å justere det ned, sier Mildal.
Komplisert er dyrt
Ellers er dette avhengig av at ordningene ikke blir for kompliserte og kostnadsdrivende i seg selv. Hvis man skal ha en ordning med selvvalgt leverandør for arbeidstakerne som blir så tungvint og krever dyre systemløsninger, så kan det bli dyrt for både arbeidsgivere og ansatte. Og det er det jo ingen som egentlig ønsker seg, tilføyer NHO-direktøren. - Men det virker ikke som om forslaget om en pensjonskonto er det verste du har sett, for å si det sånn? - Absolutt ikke. Fra NHOs side ønsker vi oss at de holder 12-månedersregelen utenfor. Men strukturen i forslaget i høringsnotatet fra Finansdepartementet støtter vi, sier Kristin Diserud Mildal.
Finans Norge
Fagdirektør Tone Meldalen i Finans Norge jobber med livsforsikring og pensjonsspørsmål for organisasjonen som samler finansnæringen her i landet, inkludert de store pensjonsleverandørene. Hun er klart positiv til forslaget om å samle pensjonene på en konto for arbeidstakere. - Men det er viktig at vi etter denne gode utredningen fra departementet også får en prosess videre som gir finansnæringen og arbeidslivet gode overgangsperioder, sier Meldalen. - Tror du pensjonskontoen vil føre til større bevissthet om pensjon blant forbrukerne? - Ja, det tror jeg. En bedre oversikt vil være et viktig bidrag til økt bevissthet om pensjon blant forbrukerne. Den nye pensjonskontoen kan bli en god mediesak, og leverandørene vil utvikle gode løsninger som gir forbrukere oversikt. - Og hvor mye vil dette koste? -Dette vil markedet bestemme. Det vil blant annet avhenge av hvor mye systemutvikling det er behov for. Vi har gjort foreløpige sonderinger blant våre medlemmer. Jeg tror ikke det er behov for de store systemendringene hvis det ikke åpnes for at den enkelte selv skal kunne velge leverandør for den aktive tjenestepensjonsopptjeningen. - Det er derfor ikke gitt at kostnadene til administrasjonen av disse nye kontoene blir så mye høyere enn det vi kjenner fra ordningene med pensjonskapitalbevis eller de aktive ordningene med pensjonsavtaler for arbeidstakere i dag. Vi vil søke å kartlegge og belyse dette nærmere i den pågående høringen, sier Meldalen.
Advarsel
Fagdirektøren i Finans Norge tilføyer at det kan bli kostnadsdrivende hvis den enkelte arbeidstaker selv skal bestemme hvilken leverandør som skal stå for den aktive opptjeningen av sin pensjon. - Det vil jo da bli økte kostnader for bedriften ved å holde orden på ulike innskudd for ansatte til ulike leverandører av pensjon. Dette fordrer betydelig mer administrasjon og informasjonsutveksling mellom ulike aktører. Selv i en digital tidsalder vil dette bli komplisert, sier Meldalen.
