Hold Pusten
19.06.2017
Tilførsel av store mengder jod er kjent for å kunne forstyrre funksjonen til thyroidea (1). Derfor er jodholdig kontrastmiddel (JKM) et legemiddel som bør få oppmerksomhet angående dens effekt på thyroidea.
Den store CT-bruken i Norge (2, 3) gir grunn til ekstra oppmerksomhet på ellers mindre kjente bivirkninger av JKM, ettersom økende bruk gjør sjeldne bivirkninger mer vanlige. Denne artikkelen skal gjennomgå jodets betydning for stoffskiftefunksjonen, fenomenet med JKM-indusert thyroideaforstyrrelser, relevante studier og internasjonale retningslinjer for bruk av JKM.
Jod
Jod er et essensielt næringsstoff som kroppen trenger daglig tilførsel av for å opprettholde et velfungerende stoffskifte (4). Lavt inntak av jod kan medføre overaktivitet i thyroidea og utvikling av struma og andre stoffskiftesykdommer (4, 5).
Et tilstrekkelig inntak jod kan oppnås ved å spise fisk 3-4 ganger i uka (5). 100 g fisk bidrar til omlag 40-90 ug jod og anslås å stå for 20% av det norske jodinntaket. Meieriprodukter står for omlag 60% av jodinntaket, hvorav melk inneholder omtrent 16 ug jod per 100ml. Norsk melk og meieriprodukter inneholder jod på grunn av tilsatt jod i kraftforet til kua. Øvrige matvarer som kornvarer, kjøttprodukter, egg, frukt og jodberiket salt står for tilsammen omlag 20% av det totale jodinnaket i Norge (5, 6). Andre land, som Sverige og Danmark har beriket bordsaltet med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen (7, 8).
I Norge anbefales et daglig inntak av jod på 150 ug for personer over 10 år og voksne, for gravide anbefales 175 ug. Et inntak over 600 ug frarådes(9). Øvre grense for eksponering av jod som ikke gir uheldige effekter av stor betydning for voksne mennesker med frisk thyroidea, hevdes å være 1100 ug (10). Nasjonalt råd for ernæring konkluderte i en rapport at deler av den norske befolkningen får i seg for lite jod. Derfor anbefaler rådet å berike saltet med jod for å sikre et tilstrekkelig inntak av jod i befolkningen(11). I litteraturen beskrives sammenhengen mellom jodinntak og risiko for thyroideasykdommer (4).
Jod-Basedow fenomenet
Når kroppen blir eksponert for en mengde stoff som overskrider dens behov og evne til forbruk, kaller vi det for en superfysiologisk mengde. For enkelte personer kan eksponering for superfysiologiske mengder jod medføre varige eller forbigående forstyrrelser i thyroideas funksjon (1, 4, 10). Den normale responsen på store mengder tilført jod er reduksjon i syntese og utskillelse av thyroideahormoner (TH, 10, 12). Hos mennesker med en normal thyroidea går hormonsynteseprosessen ned i to dager ved tilførsel av overflødig jod, som et resultat av kroppens autoreguleringsmekanisme (12). Denne responsen på superfysiologisk jodeksponering er kjent som Wolff-Chaikoff-effekten(10, 12). Vanligvis vil Wolff-Chaikoff-effekten være forbigående, og normal hormonsynstese vil gjenoppstå. Hvis kroppen ikke unnslipper Wolff-Chaikoff-effekten, vil hypotyreose kunne oppstå. Derimot, hvis Wolff-Chaikoff-effekten uteblir, vil hypertyreose kunne oppstå. Fenomenet ble beskrevet tidlig på 1800-tallet, og går ofte under navnet Jod-Basedow fenomenet (10).
Jodholdige kontrastmidler
Jodholdig kontrastmiddel benyttes i bildediagnostikken for økt synlighet av indre organer, strukturer og fysiologiske prosesser. JKM er en røntgenkontrast som ofte benyttes ved røntgenundersøkelser av kar(angiografi) og CT. Funksjonen til kontrastmiddelet er å endre vevskarakteristikker gjennom økt vevstetthet. Noe som fører til at røntgenfotoner svekkes (attenuerer), og absorberes i området hvor kontrastmiddelet befinner seg. Det gir økt kontrastforskjell mellom kontrastoppladet og kontrastfritt vev, ettersom kontrastmidlet fører til økt absorpsjon sammenlignet med omliggende kontrastfritt vev. For at kontrastmidlet skal kunne ha en slik effekt, må det inneholde en substans med et visst atomnummer. Derfor benyttes jod i røntgenkontrastmidler (13, 14).
I JKM er jod bundet med større molekyler (13, 14). En slik molekylær binding av jod går herved under betegnelsen «bundet jod». Det hevdes at bundet jod ikke har en biologisk effekt, og kan derfor ikke utløse hypo- eller hypertyreose (12, 13). Imidlertid kan en andel bundet jod dejoderes og frigjøres i kroppen i form av biologisk aktivt (fritt) jod. Mengden dejodinert jod er avhengig av hvor lenge JKM sirkulerer i kroppen. Og selv om JKM i hovedsak inneholder bundet jod, er det fortsatt en andel fritt jod i JKM. Andelen fritt jod i JKM er hevdet å være under 50 ug/ ml rett etter produksjon, og under 90 ug/ml etter 3-5år (12). GE Healthcare produserer JKM, og to av disse er joheksol (Omnipaque) og jodiksanol (Visipaque). Maksimalt målt mengde fritt jod er basert på mengden joheksol og jodiksanol (15). Omninpaque (350mg/ml) inneholder 755mg/ml joheksol og maksimalt mengde fritt jod er 0.02%, noe som tilsvarer 151 ug/ml fritt jod. Visipaque 320mg/ml inneholder 652mg/ml jodiksanol, og maksimalt mål mengde fritt jod er 0,02%, noe som tilsvarer 130ug/ml fritt jod (15, 16).
En injeksjon JKM på 180 ml med styrke på 350 mg/ml vil innebære en eksponering på 63 g bundet jod. Det hevdes at 0,01-0,15% av mengden bundet jod dejoderes i kroppen, noe som vil bety en superfysiologisk jodeksponering på opptil flere hundre ganger anbefalt daglig inntak av jod (12). Hvis mengden f
Gå til medietJod
Jod er et essensielt næringsstoff som kroppen trenger daglig tilførsel av for å opprettholde et velfungerende stoffskifte (4). Lavt inntak av jod kan medføre overaktivitet i thyroidea og utvikling av struma og andre stoffskiftesykdommer (4, 5).
Et tilstrekkelig inntak jod kan oppnås ved å spise fisk 3-4 ganger i uka (5). 100 g fisk bidrar til omlag 40-90 ug jod og anslås å stå for 20% av det norske jodinntaket. Meieriprodukter står for omlag 60% av jodinntaket, hvorav melk inneholder omtrent 16 ug jod per 100ml. Norsk melk og meieriprodukter inneholder jod på grunn av tilsatt jod i kraftforet til kua. Øvrige matvarer som kornvarer, kjøttprodukter, egg, frukt og jodberiket salt står for tilsammen omlag 20% av det totale jodinnaket i Norge (5, 6). Andre land, som Sverige og Danmark har beriket bordsaltet med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen (7, 8).
I Norge anbefales et daglig inntak av jod på 150 ug for personer over 10 år og voksne, for gravide anbefales 175 ug. Et inntak over 600 ug frarådes(9). Øvre grense for eksponering av jod som ikke gir uheldige effekter av stor betydning for voksne mennesker med frisk thyroidea, hevdes å være 1100 ug (10). Nasjonalt råd for ernæring konkluderte i en rapport at deler av den norske befolkningen får i seg for lite jod. Derfor anbefaler rådet å berike saltet med jod for å sikre et tilstrekkelig inntak av jod i befolkningen(11). I litteraturen beskrives sammenhengen mellom jodinntak og risiko for thyroideasykdommer (4).
Jod-Basedow fenomenet
Når kroppen blir eksponert for en mengde stoff som overskrider dens behov og evne til forbruk, kaller vi det for en superfysiologisk mengde. For enkelte personer kan eksponering for superfysiologiske mengder jod medføre varige eller forbigående forstyrrelser i thyroideas funksjon (1, 4, 10). Den normale responsen på store mengder tilført jod er reduksjon i syntese og utskillelse av thyroideahormoner (TH, 10, 12). Hos mennesker med en normal thyroidea går hormonsynteseprosessen ned i to dager ved tilførsel av overflødig jod, som et resultat av kroppens autoreguleringsmekanisme (12). Denne responsen på superfysiologisk jodeksponering er kjent som Wolff-Chaikoff-effekten(10, 12). Vanligvis vil Wolff-Chaikoff-effekten være forbigående, og normal hormonsynstese vil gjenoppstå. Hvis kroppen ikke unnslipper Wolff-Chaikoff-effekten, vil hypotyreose kunne oppstå. Derimot, hvis Wolff-Chaikoff-effekten uteblir, vil hypertyreose kunne oppstå. Fenomenet ble beskrevet tidlig på 1800-tallet, og går ofte under navnet Jod-Basedow fenomenet (10).
Jodholdige kontrastmidler
Jodholdig kontrastmiddel benyttes i bildediagnostikken for økt synlighet av indre organer, strukturer og fysiologiske prosesser. JKM er en røntgenkontrast som ofte benyttes ved røntgenundersøkelser av kar(angiografi) og CT. Funksjonen til kontrastmiddelet er å endre vevskarakteristikker gjennom økt vevstetthet. Noe som fører til at røntgenfotoner svekkes (attenuerer), og absorberes i området hvor kontrastmiddelet befinner seg. Det gir økt kontrastforskjell mellom kontrastoppladet og kontrastfritt vev, ettersom kontrastmidlet fører til økt absorpsjon sammenlignet med omliggende kontrastfritt vev. For at kontrastmidlet skal kunne ha en slik effekt, må det inneholde en substans med et visst atomnummer. Derfor benyttes jod i røntgenkontrastmidler (13, 14).
I JKM er jod bundet med større molekyler (13, 14). En slik molekylær binding av jod går herved under betegnelsen «bundet jod». Det hevdes at bundet jod ikke har en biologisk effekt, og kan derfor ikke utløse hypo- eller hypertyreose (12, 13). Imidlertid kan en andel bundet jod dejoderes og frigjøres i kroppen i form av biologisk aktivt (fritt) jod. Mengden dejodinert jod er avhengig av hvor lenge JKM sirkulerer i kroppen. Og selv om JKM i hovedsak inneholder bundet jod, er det fortsatt en andel fritt jod i JKM. Andelen fritt jod i JKM er hevdet å være under 50 ug/ ml rett etter produksjon, og under 90 ug/ml etter 3-5år (12). GE Healthcare produserer JKM, og to av disse er joheksol (Omnipaque) og jodiksanol (Visipaque). Maksimalt målt mengde fritt jod er basert på mengden joheksol og jodiksanol (15). Omninpaque (350mg/ml) inneholder 755mg/ml joheksol og maksimalt mengde fritt jod er 0.02%, noe som tilsvarer 151 ug/ml fritt jod. Visipaque 320mg/ml inneholder 652mg/ml jodiksanol, og maksimalt mål mengde fritt jod er 0,02%, noe som tilsvarer 130ug/ml fritt jod (15, 16).
En injeksjon JKM på 180 ml med styrke på 350 mg/ml vil innebære en eksponering på 63 g bundet jod. Det hevdes at 0,01-0,15% av mengden bundet jod dejoderes i kroppen, noe som vil bety en superfysiologisk jodeksponering på opptil flere hundre ganger anbefalt daglig inntak av jod (12). Hvis mengden f
