Arkitektnytt
17.09.2021
Ok, jeg har syndet. Eller har jeg det? Jeg er sannelig ikke sikker, for få ting deler hjernen min som spørsmålet om mikromobilitet. Gjennom en pandemiforlatt by har du det siste året kunnet se meg, i otta, på vei til kontoret, med en flau bris i hårlokkene og et svakt smil om munnen. På elsparkesykkel av vagt merke, leid inn gjennom en plingende app. Og hvem savnet vel overfylte busser, trikker, t-baner eller morgenrushet når man raskt, enkelt og greit kunne ta seg frem i det øde bylandskapet, helt uten holdeplasser og trengsel?
Visst merket jeg blikkene. Fra den yngre garde, som foraktfullt så en mann i midten av livet benytte seg av deres «greie», men, aller olmest fra mine jevnaldrende
Gå til medietVisst merket jeg blikkene. Fra den yngre garde, som foraktfullt så en mann i midten av livet benytte seg av deres «greie», men, aller olmest fra mine jevnaldrende