Fagpressenytt

... Dette krever «moralsk karakter» av den profesjonelle yrkesutøveren. Hvorfor er det viktig å koble sammen person og handling i omsorgsyrkene? I denne artikkelen vil jeg diskutere om dydsetikken kan være med og vise vei i praktisk sosialt arbeid og bidra til at profesjonsetikken blir konkret og forpliktende. Jeg vil beskrive hva som kjennetegner dydsetikken med utgangspunkt i Aristoteles sin tenkning og begreper. Jeg vil deretter komme inn på dømmekraftens grunnleggende betydning, særlig når sosialarbeideren arbeider i en tjeneste som innebærer både omsorg og myndighetsutøvelse. Dette gjelder også hvorledes et bevisst forhold til profesjonenes makt er en forutsetning for klok skjønnsutøvelse. Hva skal til for at møtet mellom klient og sosialarbeider blir godt slik at klienten beholder sin verdighet? «Det gode møtet» forutsetter en treleddet relasjon, der sosialarbeideren og klienten har et subjekt-subjekt-forhold til hverandre og hvor deres felles objekt er «saken».
I det yrkesetiske grunnlagsdokumentet til Fellesorganisasjonen (FO) pekes det på hvor viktig møtet mellom mennesker er og betydningen av klok dømmekraft ved utøvelsen av faglig skjønn.
«Generalisert kunnskap, juridiske regler og moralske normer er ikke tilstrekkelig handlingsgrunnlag i møte med brukernes mangfoldige og ofte komplekse behov. Helseog sosialfaglig arbeid forutsetter derfor faglig og moralsk dømmekraft og evne til å utøve skjønn.» (Fellesorganisasjonen, 2015, pkt. 3) Med oppbyggingen av velferdsstaten ble sosialarbeiderne en del av synliggjøringen av den nye og profesjonelle omsorgen. Sosialarbeiderne skal møte den enkelte klient ved å ta hans individuelle behov på alvor, samtidig som de skal for-valte felleskapets ressurser. Retten til omsorg og til et visst materielt grunnlag er noe den enkelte kan gjøre krav på i gitte situasjoner, men loven forutsetter at det gjøres en individuell vurdering (Sosialtjenesteloven, 2009). Dette innebærer at sosialarbeideren gjennom sin skjønnsutøvelse har betydelig makt. Derfor er det viktig at sosialarbeiderne er bevisst hvilken makt de har innenfor den institusjonelle rammen de arbeider.
Sosialtjenesteloven (2009) baserer seg på individuell vurdering, noe som er både en styrke og en svakhet. Det er viktig hvordan sosialarbeideren oppfatter og framstiller klientens situasjon. Er vi sosialarbeidere tilstrekkelig bevisste? Klarer vi å se situasjonen utenfra, og ser vi vår egen rolle i den? Det er viktig hva sosialarbeideren baserer sin skjønnsutøvelse på når avgjørelser tas. Når vi trekker inn dømmekraftbegrepet går det ikke å holde sin egen person utenfor. Dydsetikkens kobling mellom person og handling blir derfor sentral i profesjonsetisk sammenheng. Omsorgstjenester og særlig tjenester som også har myndighetsutøvelse innebygd i sitt oppdrag, har å gjøre med mennesker i en sårbar situasjon. Derfor er kvaliteten i relasjonen mellom den som gir og den som mottar tjenesten så avgjørende. Relasjonen er kvalitetsindikator nummer en for å avgjøre om en profesjonell handling er god eller ikke. I neste avsnitt vil jeg se på hvordan dydsetikken kan legges til grunn i en moderne profesjonsetikk.
Dydsetikken
Dydsetikkens renessanse og aktualitet for omsorgsprofesjonene kan skyldes at vi erfarer at flinkhet ikke er tilstrekkelig. Vi er inne i en tid hvor rammevilkårene for å utføre «gode» tjenester er under press, og det blir spesielt viktig å fokusere på dydsetikken som grunnlag for profesjonsetikken.

Aristoteles
Aristoteles var den første som avgrenset etikken mot religionen i den forstand at etikk blir å realisere menneskets iboende «bestemmelse» som menneske og at moral har med følelser å gjøre (Stigen, 1999). Moralsk dyd derimot er det vi tenker på nå vi sier at et menneske er et moralsk godt menneske, det har med pers