Tjue år etter fusjonen som ga opphav til NTNU, bærer universitetet fremdeles preg av tilsynelatende uoverkommelige kløfter mellom Dragvoll- og Gløshaugen-miljøene. Dette kom tydelig fram i en masteroppgave som nylig vakte stor oppmerksomhet både i aviser og universitetsmiljøet. Motsetningsforhold mellom studenter fra de ulike miljøene og Dragvoll-studenter som ofte ikke føler tilhørighet under NTNU-paraplyen ble beskrevet. I forkant av fusjonen i 1996 var et av spørsmålene som ble reist: Hvordan kan et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil romme humaniora og samfunnsfag slik at disse fagene har livets rett på egne premisser? Her trenger vi gode løsninger i framtida, både i campus-prosessen og i måten NTNU støtter ulike forskningsmiljøer.
Rent faglig sett er det imidlertid noe dypt gammeldags over holdningene det har blitt s
