Ambisjonene er det slettes ikke noe å si på. Ingar har framtidsdrømmen klar. Den er ikke bare en vag idé, men en høyst konkret tegning fra Tines fjøsplanleggere. Han har lest fagblader, besøkt bønder rundt om i landet og snakka med erfarne planleggere. Resultatet av undersøkelsene har endt opp med følgende visjon: Et splitter nytt massivtrefjøs med naturlig ventilasjon, isolert tak, full kjeller, underventilasjon, spalter med fire prosent utslipp og skraperobot. Han ser for seg en produksjon på 350 tonn, melkerobot, to nye 14 meter høye tårnsiloer og fylltømmer som blåser grovfôret opp i en TKS fôringsrobot. Han ser for seg utendørs kalvehytter, kalveigloer og fôring med melketaxi.
- Kalkylene viser at det vil koste rundt 12 millioner kroner, sier Ingar.
Han synes det er mye penger og skulle ønske man ikke måtte drive så stort for å kunne være en del av framtida. Men han trøster seg med at han har mange år å betale gjelda på, og at han trolig vil få to millioner i støtte fra Innovasjon Norge.
- For å klare å betale gjelda, må jeg nesten doble drifta fra dagens 200 tonn. Det betyr at jeg må leie eller kjøpe betydelige mengder kvote og jord. Det er krevende å forholde seg til og ta hensyn til så mange mennesker, sier Ingar.
Han opplever at det er forholdsvis stort press på både jord og melkekvoter, med melkekvotepriser rundt 10 kroner literen.
- Men det er bonde jeg vil være. Jeg har ikke opplevd noe press hjemmefra. Faren min var veldig sliten etter en lang karriere som dobbeltarbeidende bonde og melkebilsjåfør, så han var tydelig på at jeg godt kunne finne på noe annet hvis jeg heller ønsket det. Men når jeg har mulighet til å ta over noe slikt og skape meg min egen arbeidsplass, kan jeg ikke tenke meg noe annet jeg heller vil gjøre, sier gårdbrukeren.
UTFORDRENDE VESTLANDSVÆREn av årsakene til at Ingar er skeptisk til at gårdene på Vestlandet blir større og større, er klimautfordringene. Store arealer som skal gjødsles og slås, og få dager med samarbeidsvill
