Fagpressenytt

Smågrisproduksjon handler om å gjøre rett ting til rett tid, sier Osmund Birkeland.

Vi sitter på kontoret til Oddlaug og Osmund Birkeland i enden av et smågrisfjøs på litt over to dekar. Utenfor veggene roper en brunstig hjort, i en av Norges mest hjorterike kommuner, og på innsiden av veggene er det 67 brunstige purker som skal bedekkes hver sjuende uke, slik at de 115 dager senere har 60 purker til grising. Men sånn har det ikke alltid vært, verken med puljedrifta eller med svineproduksjonen på gården deres.

- Jeg jobba med fiskeoppdrett og Oddlaug som landpostbud, men vi var begge interesserte i å leve av gården og få til to fulle stillinger her hjemme. I utgangspunktet tenkte jeg på å utvide melkeproduksjonen og bygge løsdriftsfjøs, men så var det Haldor som tipsa oss om smågrisproduksjon, sier Osmund.

Haldor Skare jobber i Tveit Regnskap og er regnskapsføreren til Birkeland. Han er også med ut på gårdsbesøk sammen med Norsk Landbruk.

- Vi har sett at det er veldig store marginer å hente ut for dem som er dyktige i smågrisproduksjon, i mye større grad enn i noen annen produksjon i landbruket egentlig, sier Skare.

For sikkerhets skyld har vi også tatt med enda en regnskapsfører fra Tveit, Andreas Lundegård, som mener at for å lykkes i svine­produksjonen, kan det nesten være en fordel å ikke ha drevet med gris før.

- Det er ikke uvanlig at vi ser at svineprodusentene med de beste resultatene, er de som har begynt helt fra bunnen av og som ikke har noe forkunnskap. De har ikke noen far eller svigerfar som går og forteller dem hvordan det skal eller ikke skal gjøres, sier Andreas.

Sånn sett vil Oddlaug, som ikke har vokst opp på gård, være den ideelle svinebonde. Osmund på sin side hadde faktisk tatt i en skitskrape, før de i 2009 bestemte seg for å bygge smågrisfjøs.

- Jeg skulle i utgangspunktet aldri bli gårdbruker, og den eneste svineerfaringa jeg hadde, var å skrape litt møkk sammen med min far i det gamle slaktegrishuset her hjemme på gården, sier Osmund.

De brukte ett år på å gruble fram og tilbake og diskutere fjøsløsninger, både med hverandre og forskjellige rådgivere, før de bestemte seg for å bygge.

- Jeg husker vi gikk rundt og tenkte mye det året, for det er jo så store tall det er snakk om. Det er ikke bare å bygge fjøs for 14 til 15 millioner kroner, og så etter noen år bestemme seg for å skifte jobb. Jeg kom fram til at jeg bare måtte følge magefølelsen, om at dette var det rette, sier Oddlaug.

Fjøset ble levert av Grude Landbruksbygg, med innre