Magma
05.02.2019
SAMMENDRAG Digitale eiendeler skaper regnskapsmessige utfordringer fordi de ikke naturlig faller inn under en bestemt eiendelskategori. Digitale eiendeler deles gjerne inn i digital valuta og andre digitale eiendeler, såkalte tokens.
... Digital valuta vil neppe kunne klassifiseres som kontanter eller kontantekvivalenter regnskapsmessig fordi den i liten grad brukes som betalingsmiddel og heller ikke har andre kjennetegn som assosieres med kontanter og kontantekvivalenter. Den vil heller ikke kunne klassifiseres som finansiell eiendel fordi det ikke er mulig å identifisere en kontraktsmotpart som sitter med en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument. Trolig må digital valuta klassifiseres, innregnes og måles som immateriell eiendel, eventuelt som varer/beholdning. Regnskapsmessig klassifisering, innregning og måling av andre digitale eiendeler enn digital valuta må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er grunnlag for innregning i balansen, vil også disse i de fleste tilfeller klassifiseres som immateriell eiendel eller som varer/beholdning. 1 DIGITALE EIENDELER - EN OVERSIKT
Det finnes flere typer digitale eiendeler med svært ulike kjennetegn, men felles for dem er at de bygger på ulike typer blokkjedeteknologi (eng. blockchain). Digitale eiendeler eller kryptoeiendeler kan overordnet deles i to kategorier: digital valuta eller kryptovaluta, og tokens, som kan oversettes med «polletter» (EY, 2018). Det siste er en fellesbetegnelse for alle andre digitale eiendeler. Det kan være digital valuta som det er knyttet betingelser til, eller avtaler som under visse betingelser kan medføre oppgjør eller avkastning i digital valuta. Verdien av en token vil slik sett være avhengig av at én eller flere betingelser er oppfylt. Disse betingelsene kan være nedfelt i såkalte smartkontrakter mellom parter med digital identitet.
EY (2018) har laget denne oversikten over digitale eiendeler. Her deles digitale eiendeler (kryptoeiendeler) inn i enten digital valuta (kryptovaluta) eller tokens (andre digitale eiendeler enn kryptovaluta). Tokens kan anta ulike former, så som MAG (Miniature Autocratic Government), Hybrid eller Security. Vi behandler ikke de ulike typene tokens i detalj her, men viser i stedet til EYs publikasjon (EY, 2018).
1.2 BLOKKJEDETEKNOLOGI
Felles for digitale eiendeler er at de er basert på en eller annen form for blokkjedeteknologi. Denne teknologien bygger på kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over eiendelen. Kryptografi er prinsipper og teknikker for å skjule informasjon som kun autoriserte personer kan avsløre. I noen blokkjeder er identiteten til de som har gjennomført transaksjonen, kryptert og skjult. Dette er tilfellet for digital valuta, slik at en kjøper av for eksempel bitcoin ikke kjenner til hvem som er selger. Blokkjeden omtales som en felles åpen hovedbok, fordi alle som har tilgang til blokkjedene, kan se alle transaksjoner. Identiteten til de som står bak transaksjonene, fremkommer imidlertid ikke. De er anonyme.
Lagring av blokkjeden er karakteristisk ved at databasen ikke er fysisk plassert på en server, men distribuert ved at mange servere har hver sin kopi av databasen. Nye blokker, en viss mengde transaksjoner, legges til databasen etter en godkjenningsprosess ved en avstemming blant serverne om at disse transaksjonene/blokkene er ekte. Når en transaksjon er godkjent, vil denne ikke kunne endres, fordi første element i blokken er lik siste element i forrige blokk, og siste element i blokken er lik første element i neste blokk, derav navnet blokkjede. Registreringen av transaksjonen utgjør kvitteringen og bokføringen i den digitale hovedboken. Samme teknologi som benyttes til digitale eiendeler, kan benyttes til mer ordinær virksomhet. Når Mærsk og IBM benytter blokkjeder til å digitalisere papirflyt og til autorisasjon (E24.no, 16.1.2018), er det ikke digitale eiendeler involvert.
Digitale eiendeler er ikke underlagt noen jurisdiksjon eller regulerende myndighet. For digitale eiendeler er tilliten til at eiendelene eksisterer og har verdi, basert på tilliten til krypteringsprogrammeringen i blokkjeden.
1.3 UTVIKLINGEN FREMOVER
Interessen for digitale eiendeler vil som alle andre innovasjoner variere over tid. Kursutviklingen for bitcoin er en god illustrasjon. Samtidig synes blokkjedeteknologien å være så altomfattende at den nok vil benyttes i mange forretningsmodeller. I media er det mange eksempler på at foretak inngår avtaler med organisasjoner som utvinner digitale valutaer, for eksempel i desember 2018, da Next Biometrics inngikk samarbeid med kryptostiftelsen Iota (DN, 13.12.2018). I fremtiden vil kanskje ulike former for digitale eiendeler bli mer vanlig som integrerte deler av ordinære forretningsmodeller, for eksempel som del av lojalitetsbonuser som leverandører gir sine kunder. Det vil derfor bli et stadig større behov for å forstå disse eiendelene og hvordan de bør behandles regnskapsmessig.
2 DIGITAL VALUTA
2.1 DIGITAL VALUTA - KONTANTER ELLER NOE ANNET?
En digital valuta er en digital eiendel som det ikke er knyttet noen betingelser til, verken med hensyn til kjøp, salg eller eie. Den har slik sett karakter av å være et betalingsmiddel. Bitcoin er det mest kjente eksempelet på digital valuta, men omfanget av digitale valutaer utvikler seg raskt. Det kan diskuteres om digital valuta er å regne som kontanter eller kontantekvivalenter, andre finansielle eiendeler, immaterielle eiendeler eller varer. Vi konkluderer med at digital valuta trolig skal klassifiseres som immaterielle eiendeler, men at disse kan klassifiseres som varer/beholdning hvis de er holdt for handelsformål og inngår i ordinær handelsvirksomhet. Vi mener denne konklusjonen har gyldighet både etter ordinære norske regnskapsregler og IF
Gå til medietDet finnes flere typer digitale eiendeler med svært ulike kjennetegn, men felles for dem er at de bygger på ulike typer blokkjedeteknologi (eng. blockchain). Digitale eiendeler eller kryptoeiendeler kan overordnet deles i to kategorier: digital valuta eller kryptovaluta, og tokens, som kan oversettes med «polletter» (EY, 2018). Det siste er en fellesbetegnelse for alle andre digitale eiendeler. Det kan være digital valuta som det er knyttet betingelser til, eller avtaler som under visse betingelser kan medføre oppgjør eller avkastning i digital valuta. Verdien av en token vil slik sett være avhengig av at én eller flere betingelser er oppfylt. Disse betingelsene kan være nedfelt i såkalte smartkontrakter mellom parter med digital identitet.
EY (2018) har laget denne oversikten over digitale eiendeler. Her deles digitale eiendeler (kryptoeiendeler) inn i enten digital valuta (kryptovaluta) eller tokens (andre digitale eiendeler enn kryptovaluta). Tokens kan anta ulike former, så som MAG (Miniature Autocratic Government), Hybrid eller Security. Vi behandler ikke de ulike typene tokens i detalj her, men viser i stedet til EYs publikasjon (EY, 2018).
1.2 BLOKKJEDETEKNOLOGI
Felles for digitale eiendeler er at de er basert på en eller annen form for blokkjedeteknologi. Denne teknologien bygger på kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over eiendelen. Kryptografi er prinsipper og teknikker for å skjule informasjon som kun autoriserte personer kan avsløre. I noen blokkjeder er identiteten til de som har gjennomført transaksjonen, kryptert og skjult. Dette er tilfellet for digital valuta, slik at en kjøper av for eksempel bitcoin ikke kjenner til hvem som er selger. Blokkjeden omtales som en felles åpen hovedbok, fordi alle som har tilgang til blokkjedene, kan se alle transaksjoner. Identiteten til de som står bak transaksjonene, fremkommer imidlertid ikke. De er anonyme.
Lagring av blokkjeden er karakteristisk ved at databasen ikke er fysisk plassert på en server, men distribuert ved at mange servere har hver sin kopi av databasen. Nye blokker, en viss mengde transaksjoner, legges til databasen etter en godkjenningsprosess ved en avstemming blant serverne om at disse transaksjonene/blokkene er ekte. Når en transaksjon er godkjent, vil denne ikke kunne endres, fordi første element i blokken er lik siste element i forrige blokk, og siste element i blokken er lik første element i neste blokk, derav navnet blokkjede. Registreringen av transaksjonen utgjør kvitteringen og bokføringen i den digitale hovedboken. Samme teknologi som benyttes til digitale eiendeler, kan benyttes til mer ordinær virksomhet. Når Mærsk og IBM benytter blokkjeder til å digitalisere papirflyt og til autorisasjon (E24.no, 16.1.2018), er det ikke digitale eiendeler involvert.
Digitale eiendeler er ikke underlagt noen jurisdiksjon eller regulerende myndighet. For digitale eiendeler er tilliten til at eiendelene eksisterer og har verdi, basert på tilliten til krypteringsprogrammeringen i blokkjeden.
1.3 UTVIKLINGEN FREMOVER
Interessen for digitale eiendeler vil som alle andre innovasjoner variere over tid. Kursutviklingen for bitcoin er en god illustrasjon. Samtidig synes blokkjedeteknologien å være så altomfattende at den nok vil benyttes i mange forretningsmodeller. I media er det mange eksempler på at foretak inngår avtaler med organisasjoner som utvinner digitale valutaer, for eksempel i desember 2018, da Next Biometrics inngikk samarbeid med kryptostiftelsen Iota (DN, 13.12.2018). I fremtiden vil kanskje ulike former for digitale eiendeler bli mer vanlig som integrerte deler av ordinære forretningsmodeller, for eksempel som del av lojalitetsbonuser som leverandører gir sine kunder. Det vil derfor bli et stadig større behov for å forstå disse eiendelene og hvordan de bør behandles regnskapsmessig.
2 DIGITAL VALUTA
2.1 DIGITAL VALUTA - KONTANTER ELLER NOE ANNET?
En digital valuta er en digital eiendel som det ikke er knyttet noen betingelser til, verken med hensyn til kjøp, salg eller eie. Den har slik sett karakter av å være et betalingsmiddel. Bitcoin er det mest kjente eksempelet på digital valuta, men omfanget av digitale valutaer utvikler seg raskt. Det kan diskuteres om digital valuta er å regne som kontanter eller kontantekvivalenter, andre finansielle eiendeler, immaterielle eiendeler eller varer. Vi konkluderer med at digital valuta trolig skal klassifiseres som immaterielle eiendeler, men at disse kan klassifiseres som varer/beholdning hvis de er holdt for handelsformål og inngår i ordinær handelsvirksomhet. Vi mener denne konklusjonen har gyldighet både etter ordinære norske regnskapsregler og IF
