journalist
Indianerne og mestiserne - hele den laveste arbeidende folkeklasse i Mexico, som ogsaa gaar under fællesnavnet pelader, er ikke naadd meget høit paa den moderne civilisations stige. Deres uvidenhed og skiddenfærdighed synes haabløs, de befinder sig paa mennekehedens mest primitive standpunkt og lever et liv mere ligt dyrenes end menneskenes.
Slik beskriver norske Peter Lykke-Seest den meksikanske befolkningen i en avisartikkel titulert Breve fra Mexico fra 1908.
Forfatteren med sans for forretninger portretterer meksikanere flest som late, dumme og usiviliserte. Mens europeerne, som ham selv og eliten i Mexico, var moderne og rasjonelle.
Diplomatfruen Maggie Plahte mente på sin side at indianerne var ville og farlige. De sto bak revolusjonen som pågikk mens hun bodde der mellom 1910 og 1920.
Kommer indianerne først ut av balance er det ikke godt at vite hvad de finder på, skriver hun i et brev til svigerforeldrene hjemme i Norge.
- Nordmennene var preget av datidas forestillinger om urbefolkningen, indianerne, som eksotiske naturmennesker, samtidig irrasjonelle og farlige, sier Mieke Neyens ved Universitetet i Oslo. Hun har studert reiseskildringene til tre Mexico-farere.
Til hest i ødemarken
Mieke Neyens ved Universitetet i Oslo finner likheter hos to vidt forskjellige forfattere. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Lykke-Seests framstilling av meksikanerne var på mange måter typisk for beretningene fra første halvdel av forrige århundre.
Faktisk er omslaget på boka hans, Mexico Havana Galveston, U.S.A.: A Voyage with the First Steamer of the Norway Mexico Gulf Li
