Hun lærte dette av den gamle jordmoren, men det er etter en del fødsler og trening, hun nå føler seg trygg. Hun blir møtt av en mann på bryggen og sammen løper de opp til huset. Hun hører kvinneskrik og er glad hun er kommet frem.
Vi lytter fortsatt i dag
Dette kan være en hvilken som helst historie fra gamledager, og fortsatt i dag er det å lytte til fosterets hjertelyd en måte å få et bilde av hvordan livet innenfor livmoren er.
Retningslinjene vi jordmødre og fødselsleger må forholde oss til sier at vi kan lytte med jevne mellomrom så lenge en del kriterier er oppfylt. Kvinnen må være frisk og vente et friskt barn, føde rundt termindatoen, og barnet må ligge med hodet ned.
Kvinner som ikke faller inn i denne kategorien, må overvåkes med kontinuerlig fosterovervåkning. Da kobles mor opp mot en skjerm, via to elektroder koblet til to belter rundt magen. På skjermen tegnes et mønster man må tolke.
Men til tross for retningslinjene, overvåkes mange flere kvinner med kontinuerlig overvåkning enn det som er anbefalt. Dette skjer ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden.
Er vi i ferd med å miste kunnskapen om å kun lytte til om barnet har det bra? Og hvilke konsekvenser får dette i så fall for mor og barn?
Overvåkning kan føre til unødvendige keisersnitt
Men kan vi ikke bare overvåke som mye som mulig da? Er ikke det bare bra? Jo, i noen tilfeller er det det. Hvi
