Første steg
28.02.2019
For å kunne ta engstelige barn på alvor er det en forutsetning at voksne tar innover seg at selv de yngste barna kan være betydelig plaget av angst.
Her får du svar på hva som er normal separasjonsangst og hva som ikke er det. Hovedbudskapet er at det er viktig å ta engstelige barn på alvor. Bakgrunnen for artikkelen er undersøkelsen i forbindelse med min masteroppgave ved Universitetet i Oslo om barnehageansattes kunnskaper om separasjonsangst; En empirisk studie om barnehageansattes kunnskap om separasjonsangst. 112 barnehageansatte deltok i en nettbasert spørreundersøkelse og ble rekruttert gjennom en tilfeldig utvelging av private og kommunale barnehager på Østlandet. Undersøkelsen viser at barnehageansatte har en generell forståelse av angst, men de mangler kunnskap om skillet mellom normal angst og mer alvorlige former for angst.
KAN FÅ PROBLEMER PÅ SKOLEN
Bakgrunn for valg av tema er basert på tidligere forskning som viser et ønske og et mål om å få økt oppmerksomhet og fokus på tidlig innsats (intervensjon) for barn med emosjonelle vansker (Heiervang et al., 2007). Perioder med engstelse er en del av den normale utviklingen, men for noen barn er engstelsen på et nivå som preger hverdagen og livet deres i negativ retning. Separasjonsangst tidlig i barnets liv kan få store konsekvenser som blant annet: skolevegring, familiekonflikt og psykiske problemer i voksenlivet.
For å kunne ta barns engstelse på alvor er det en forutsetning at voksne tar innover seg at selv de yngste barna kan være betydelig plaget av angst. Barnehageansatte har utdanning og/eller erfaring når det gjelder barns normale utvikling, og skal med sin kunnskap fange opp barn som trenger ekstra støtte. Selv om det kan være sjelden man opplever angst i barnehagen, vil det være barn som er engstelige i ulike situasjoner. For barnet kan det være små utfordringer i hverdagen, som over tid utvikler seg til store vansker, og fører til en hverdag preget av bekymring, unngåelse og angst (Flaten, 2015).
HVA ER SEPARASJONSANGSTLIDELSE (SAD)?
Separasjonsangstlidelse (SAD) innebærer at barnet frykter å være borte fra tilknytningspersoner og opplever sterke reaksjoner ved atskillelse fra disse personene (Wichstrøm, 2008). Ifølge det internasjonale diagnosesystemet DSM-5 separasjonsangstlidelse den mest utbredte angstlidelsen hos yngre barn (APA, 2013). Nyere undersøkelser viser at de fleste barn mellom 1,5 til 6 år opplever liten, eller moderat grad av separasjonsangst (Battaglia et al., 2016). Selv om det er vanlig med separasjonsangst hos førskolebarn, kan det være en indikator på vansker som vil vedvare (Folkehelseinstituttet, 2015).
HVA ER NORMALT?
Gjennom observasjon kan du oppdage om engstelsen skaper problemer for barnets sosiale fungering. Det er når SAD vedvarer, og skaper problemer for barnets sosiale fungering at den skal skilles fra normal separasjonsangst (WHO, 1999). Angstproblemer kan påvirke barnets tilværelse betraktelig (Rapee et al., 2016), og kan bidra til at barnet reserverer seg i daglige aktiviteter. Legg merke til om barnet uttrykker en bekymring for sine tilknytningspersoner, eller om barnet får en stressreaksjon når det blir bedt om å gjøre noe, eller svare på et spørsmål. Det kan også være at barnet er ukonsentrert i lek over tid, eller at barnet stadig unngår de samme aktivitetene. Det er altså av stor betydning om barnehageansatte observerer at barnet som er engstelig i leveringssituasjon også er engstelig i andre situasjoner i løpet av en barnehagedag. I min undersøkelse har 24 av 46 barnehageansatte observert at barnets engstelse påvirker resten av dagen til barnet. Siden engstelige barn er sårbare for ulike bekymringer, som kan utvikle seg til generell angst, er det nærliggende å tro at
Gå til medietKAN FÅ PROBLEMER PÅ SKOLEN
Bakgrunn for valg av tema er basert på tidligere forskning som viser et ønske og et mål om å få økt oppmerksomhet og fokus på tidlig innsats (intervensjon) for barn med emosjonelle vansker (Heiervang et al., 2007). Perioder med engstelse er en del av den normale utviklingen, men for noen barn er engstelsen på et nivå som preger hverdagen og livet deres i negativ retning. Separasjonsangst tidlig i barnets liv kan få store konsekvenser som blant annet: skolevegring, familiekonflikt og psykiske problemer i voksenlivet.
For å kunne ta barns engstelse på alvor er det en forutsetning at voksne tar innover seg at selv de yngste barna kan være betydelig plaget av angst. Barnehageansatte har utdanning og/eller erfaring når det gjelder barns normale utvikling, og skal med sin kunnskap fange opp barn som trenger ekstra støtte. Selv om det kan være sjelden man opplever angst i barnehagen, vil det være barn som er engstelige i ulike situasjoner. For barnet kan det være små utfordringer i hverdagen, som over tid utvikler seg til store vansker, og fører til en hverdag preget av bekymring, unngåelse og angst (Flaten, 2015).
HVA ER SEPARASJONSANGSTLIDELSE (SAD)?
Separasjonsangstlidelse (SAD) innebærer at barnet frykter å være borte fra tilknytningspersoner og opplever sterke reaksjoner ved atskillelse fra disse personene (Wichstrøm, 2008). Ifølge det internasjonale diagnosesystemet DSM-5 separasjonsangstlidelse den mest utbredte angstlidelsen hos yngre barn (APA, 2013). Nyere undersøkelser viser at de fleste barn mellom 1,5 til 6 år opplever liten, eller moderat grad av separasjonsangst (Battaglia et al., 2016). Selv om det er vanlig med separasjonsangst hos førskolebarn, kan det være en indikator på vansker som vil vedvare (Folkehelseinstituttet, 2015).
HVA ER NORMALT?
Gjennom observasjon kan du oppdage om engstelsen skaper problemer for barnets sosiale fungering. Det er når SAD vedvarer, og skaper problemer for barnets sosiale fungering at den skal skilles fra normal separasjonsangst (WHO, 1999). Angstproblemer kan påvirke barnets tilværelse betraktelig (Rapee et al., 2016), og kan bidra til at barnet reserverer seg i daglige aktiviteter. Legg merke til om barnet uttrykker en bekymring for sine tilknytningspersoner, eller om barnet får en stressreaksjon når det blir bedt om å gjøre noe, eller svare på et spørsmål. Det kan også være at barnet er ukonsentrert i lek over tid, eller at barnet stadig unngår de samme aktivitetene. Det er altså av stor betydning om barnehageansatte observerer at barnet som er engstelig i leveringssituasjon også er engstelig i andre situasjoner i løpet av en barnehagedag. I min undersøkelse har 24 av 46 barnehageansatte observert at barnets engstelse påvirker resten av dagen til barnet. Siden engstelige barn er sårbare for ulike bekymringer, som kan utvikle seg til generell angst, er det nærliggende å tro at


































































































