SKOG
19.08.2026
Jeg blir trist av å se kurvene i butikken eller bugnende boder langs veien. Det føles som et stort tap. Hvorfor kroppen plutselig har bestemt seg for dette, har den ikke giddet å forklare.
Heldigvis finnes det en liten trøst. Jeg tåler fortsatt bringebær. Og jeg foretrekker de små villbringebærene som dukker opp der skogen slipper sola til.
Røde fingertupper og en håndfull bær. Litt som blåbærplukking, bare med færre bøy og vondt i korsryggen etterpå. Det eneste man må huske, er å titte inni bæret før det havner i munnen. Det er nemlig ikke bare vi som setter pris på villbringebær. En liten mark kan fort ha rukket å flytte inn. Ekstra protein, sier noen
Gå til medietRøde fingertupper og en håndfull bær. Litt som blåbærplukking, bare med færre bøy og vondt i korsryggen etterpå. Det eneste man må huske, er å titte inni bæret før det havner i munnen. Det er nemlig ikke bare vi som setter pris på villbringebær. En liten mark kan fort ha rukket å flytte inn. Ekstra protein, sier noen
