Nettverk
28.08.2023
Regjeringen og det politiske flertallet på Stortinget har klokkertro på at markedskreftene er best egnet til å løse klimakrisa, om man smører det med frisk kapital fra fellesskapet, skriver tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet, Henning Solhaug.
Henning Solhaug,
tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet
Det er rimelig godt dokumentert at vår bruk av fossil energi fører til global oppvarming og mer ekstremvær, og det er bred enighet om at vi må redusere utslippene av klimagasser og tilpasse oss klimaendringene. Og det haster. En umiddelbar og litt naiv tanke kunne være at vi må identifisere de viktigste driverne for økningen av energiforbruket for å endre adferd. Kanskje noen av oss må redusere det materielle forbruket, bruke kollektiv transport i stedet for privatfly, pakketurer i stedet for ferie på private luksusskip og handleturer til det lokale kjøpesenteret i stedet for Paris eller London? Kanskje må vi legge om måten vi produserer det vi trenger for å ha et godt liv, redusere transporten av varer og mennesker, det vil si redusere de globale produksjonslinjene og just in time styringen og øke investeringene i jernbane og annen kollektivtransport? Og for å skape forståelse for og forankre disse endringene ville det kanskje være nødvendige å øke den demokratiske deltakelsen i beslutningsprosessene; lytte til folk, respektere lokaldemokratiet og gi arbeidskollektivet større makt over eget arbeid og egen arbeidsplass?
Men så langt har det grønne skiftet vært «business as usual
Les opprinnelig artikkeltidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet
Det er rimelig godt dokumentert at vår bruk av fossil energi fører til global oppvarming og mer ekstremvær, og det er bred enighet om at vi må redusere utslippene av klimagasser og tilpasse oss klimaendringene. Og det haster. En umiddelbar og litt naiv tanke kunne være at vi må identifisere de viktigste driverne for økningen av energiforbruket for å endre adferd. Kanskje noen av oss må redusere det materielle forbruket, bruke kollektiv transport i stedet for privatfly, pakketurer i stedet for ferie på private luksusskip og handleturer til det lokale kjøpesenteret i stedet for Paris eller London? Kanskje må vi legge om måten vi produserer det vi trenger for å ha et godt liv, redusere transporten av varer og mennesker, det vil si redusere de globale produksjonslinjene og just in time styringen og øke investeringene i jernbane og annen kollektivtransport? Og for å skape forståelse for og forankre disse endringene ville det kanskje være nødvendige å øke den demokratiske deltakelsen i beslutningsprosessene; lytte til folk, respektere lokaldemokratiet og gi arbeidskollektivet større makt over eget arbeid og egen arbeidsplass?
Men så langt har det grønne skiftet vært «business as usual
