journalist
Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret fikk ikke svar på det han ønsket å finne ut av: hvor mange av innvandrerne og barna deres som deltar i frivilligheten, hva slags frivillig arbeid de gjør og hvorfor de eventuelt står utenfor.
For bare én av ti han spurte, svarte på undersøkelsen hans.
Sosiologen sendte i fjor ut en spørreundersøkelse til 5000 innvandrere og etterkommere fra Afrika, Asia og Øst-Europa. Han fikk 495 svar.
Dermed røk planen om å kunne si noe om innvandreres deltakelse i sivilsamfunnet, en viktig målestokk på integrering, mener han.
- Deltakelse i frivillige organisasjoner er svært viktig for å bli kjent med andre enn sin egen gruppe, sier Eimhjellen.
Selv om innvandrere oftere er frivillige i organisasjoner med mennesker med samme landbakgrunn, tyder en liten undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning på at også slikt engasjement kan være en vei inn i storsamfunnet.
Språkproblemer
Det er en kjent problemstilling blant forskerne: Innvandrere svarer sjeldnere på spørreundersøkelser enn nordmenn flest. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har opplevd at enkelte innvandrergrupper er mye dårligere til å svare enn andre.
Forskningssjef Jan-Paul Brekke ved Ipsos, som gjør mange meningsmålinger, kjenner seg også igjen.
- Det er utfordrende å få svar fra innvandrergrupper, sier Brekke.
Hvorfor er det slik?
Det er selvsagt vanskelig å kartlegge hvorfor folk ikke deltar i spørreundersøkelser - de svarer jo ikke. Men Brekke har noen hypoteser.
- De mest åpenbare
