LO-Aktuelt
11.01.2017
Konsulentbruk i staten har lenge vært et tema. De senere år ser begeistringen for konsulenter ut til å ha smittet over på departementene selv, og er ikke lenger forbeholdt de underliggende etatene.
Hovedoppgaven for et departement er å legge premissene for politikkutforming på vedkommende sektor, og konsulentbruken knyttes derfor nå sterkere opp mot selve politikkutformingen.
VG omtalte i oktober 2016 at konsulenter innleid fra det private selskapet International Law and Policy Institute (ILPI) deltok i norske delegasjoner på offisielle oppdrag som såkalte leiediplomater og leiebyråkrater for Utenriksdepartementet (UD). Etter at dette ble avdekket, uttalte UD at «internasjonale forhandlinger på vegne av Norge er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten, og skal løses av utenrikstjenestens egne ansatte». Og slo fast at det ikke lenger vil være anledning til å inkludere eksterne konsulenter i delegasjoner fra UD.
Uttalelsen gir grunn til refleksjon om det er en grense for hvilke oppgaver i et departement som kan settes ut til private aktører. Og videre: er denne grensedragningen et rettslig spørsmål eller et spørsmål om hensiktsmessighet?
Et departement er sekretariat for politisk ledelse. Departementets oppgaver er klassiske forvaltningsoppgaver som forskriftsarbeid og forvaltning av tilskuddsordninger, styring av underliggende virksomheter, internadministrasjon og gjennomføring av sektorpolitikken. Sektorpolitikk innebærer politikkutforming og politikkformidli
Les opprinnelig artikkelVG omtalte i oktober 2016 at konsulenter innleid fra det private selskapet International Law and Policy Institute (ILPI) deltok i norske delegasjoner på offisielle oppdrag som såkalte leiediplomater og leiebyråkrater for Utenriksdepartementet (UD). Etter at dette ble avdekket, uttalte UD at «internasjonale forhandlinger på vegne av Norge er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten, og skal løses av utenrikstjenestens egne ansatte». Og slo fast at det ikke lenger vil være anledning til å inkludere eksterne konsulenter i delegasjoner fra UD.
Uttalelsen gir grunn til refleksjon om det er en grense for hvilke oppgaver i et departement som kan settes ut til private aktører. Og videre: er denne grensedragningen et rettslig spørsmål eller et spørsmål om hensiktsmessighet?
Et departement er sekretariat for politisk ledelse. Departementets oppgaver er klassiske forvaltningsoppgaver som forskriftsarbeid og forvaltning av tilskuddsordninger, styring av underliggende virksomheter, internadministrasjon og gjennomføring av sektorpolitikken. Sektorpolitikk innebærer politikkutforming og politikkformidli
