Augustson er utdannet sivilingeniør ved NTH og har jobbet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 30 år. Blant annet underviser hun bachelorstudenter i biokjemi, mikrobiologi og bioteknologi. - Jeg har også jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt, ved mikrobiologisk laboratorium på Ahus og i Arbeidstilsynet. I undervisningen av ingeniørstudenter er det, etter min mening, nødvendig å ha praktisk yrkeserfaring, sier hun. Trives med å undervise Og det er undervisningen og kontakten med studentene som betyr mest for henne på jobben. I bokhylla på kontoret har hun et diplom fra Studentparlamentet, som viser at hun ble kåret til Årets foreleser i 2013. Men HiOA søker om å bli universitet, noe som fører til forventninger om at alle skal forske. - Da mister en lett fotfestet. Undervisning og studentkontakt, som har vært Høgskolens fokus, blir mindre viktig. Kravet om mer forskning fører til at undervisningen må bli mer effektiv og jeg tror det dermed blir mindre tid til kontakt med studentene. Nye som ansettes ved høgskolen nå, er ofte nyutdannete fra universitetet og med doktorgrad. Praktisk yrkeserfaring er ikke konkurransedyktig i denne sammenhengen. Studentene gjennomfører et lite forskningsprosjekt andre halvdel av tredje året, noe som betyr at hun har mye kontakt med forskningsinstitusjoner, universiteter, høgskoler og næringslivet. Dette gir Ragnhild faglig påfyll som er nødvendig for å holde seg oppdatert innen fagene. -Det er egentlig ikke så mange sivilingeniører som har gått inn i undervisning og pedagogisk arbeid, slik jeg har, sier Ragnhild Augustson. Det private næringsliv er en sterk konkurrent med høyere lønnsnivå og mer status. Å være senior på HiOA Ut over 6 ukers ferie fra fylte 60 år, 8 seniordager etter fylte 62 år, samt tilbud om seniorkurs noen dager på hotell om rettigheter og juridiske forhold, har hun ikke merket noen forskjell i holdningene på jobben etter som hun ble eldre. - Jeg har alltid tenkt at jeg skal jobbe til jeg fyller 67 år, så da det nylig ble lyst ut et 3 år langt vikariat på vår avdeling, sa jeg at de kunne skrive med mulighet for fast ansettelse i annonseteksten. Augustson har hatt mange verv og blant annet vært klubbleder og sittet i styret ved Avdeling for ingeniørutdanning i flere perioder, så hun tenkte ikke så mye over hvorfor akkurat hun ble invitert med i pilot-prosjektet via HR-avdelingen ved HiOA, fakultet for teknologi, kunst og design. Det var også en forutsetning, at ingen av deltakerne skulle være noen som var ønsket ut. - Da jeg fikk tilbud om å gå et seniorkurs til, tok det litt tid før jeg forsto hva dette var, sier hun. HR-avdelingen kunne heller ikke forklare meg hva dette pilot-prosjektet gikk ut på. Ulike typer kompetanse I prosjektet startet deltakerne med et grundig arbeid for å lage en kompetanseprofil. - Den skulle inneholde hvor jeg hadde jobbet og hva jeg hadde gjort der, og i tillegg ha med interesser, verv og fritidsaktiviteter, sier Ragnhild Augustson. Deretter laget de en oversikt over sin faglige kompetanse, og Ragnhild nevner noe av det hun tok med, som: formidling, administrasjon, ledelse, nettverksbygging, prosjektarbeid, veiledning, HMS-arbeid, laboratorieferdigheter og annen faglig kompetanse. Noe deltakerne brukte lang tid på, var å beskrive sin personlige kompetanse. - Jeg merket at jeg først manglet ord for denne kompetansen, men for meg ble det at jeg er systematisk, målrettet, ansvarsbevisst, entusiastisk, nyskapende, har evne til å prioritere, gode samarbeidsevner, har empati og prioriteringskompetanse. Vi snakket også mye rundt grunnleggende verdier, men da disse skulle vurderes på flere ulike nivåer ble det litt for detaljert for mitt ingeniørhode. Tror hun blir i jobben - Det var veldig nyttig å kunne se seg selv i et større perspektiv. Det er ofte litt tilfeldig hvor vi havner i arbeidslivet, så jeg fikk tanken om at jeg kanskje kunne bytte jobb. Jeg liker å være med der det skjer og er opptatt av nyskapende ting og kreativitet. Kanskje kunne jeg gjort noe i forbindelse med fritidsaktiviteter for ungdom. Sport riding, kanskje? Jeg har drevet med riding og organisert ridehelger med mange mennesker, og jeg trives best ute i naturen, sier hun. Likevel tror Ragnhild Augustson at hun blir der hun er og fullfører jobben sin. - I undervisningsstillingen har jeg stor grad av frihet og legger opp arbeidet mitt selv. Kanskje reduserer jeg til 80 prosent stilling fra fylte 65 år, så kan jeg være en dag lenger på hytta i helgene, sier hun. Hun stusser imidlertid litt over at HR-avdelingen og nærmeste ledere ikke har vist interesse for pilot-prosjektet og resultatene derifra. Kanskje det hadde vært nyttig for dem å få bedre innsikt i kompetansen til den enkelte ansatte?
