Akkurat nå eksploderer Oslo i gradvis økende koronafrihet og sommervarme etter mange måneders innesperring på hjemmekontor. Vi har hatt på oss varm jakke, genser, skjerf, hansker og maske i hele sju måneder etter en kald vinter og en kjølig vår, så endelig kan vi nyte livet igjen. Selv om arkitekturen stort sett har forholdsvis høy kvalitet i landet vårt, så er det altfor ofte et underskudd av estetikk, grønt og vann i det offentlige byrommet. Det skal naturligvis være lov til å diskutere fasader, men man går først og fremst på fortauene, og man går ikke inn alle bygningene. Jeg mener at arkitekturdebatten i større grad burde være en debatt om landskapsarkitektur og det offentlige byrommet.
Jeg lanserer fem sentrale temaer i debatten:
For det første: Grønn vilje
Fortauene er det viktigste offentlige byrommet, siden vi går der uansett vær og vind. Det er som regel ikke bygningene det er noe galt med, det er mellomromma. Jeg har skrevet og holdt foredrag og forelesninger i 25 år om at det må plantes gatetrær i alle gater, siden man da får introdusert det grønne inn i hver gate for å skape deilige situasjoner. Mange gater i Oslo er mørkegrå om vinteren og lysegrå om sommeren. Bare kantstein skiller asfalt i kjørebanen og asfalt på fortauet. Bare stikk ned i Tollbugata i Kvadraturen i Oslo og se hvordan det ser ut. Det eneste man vil er å komme seg bort derfra, siden det er trøstesløst grått på høsten, bitende kaldt om vinteren, ikke et grønt strå å se på våren og steikende hett om sommeren. Det er derfor prisverdig at Byråden har lansert planting av 100 00
