Tidsskrift for norsk psykologforening
02.05.2022
Vi forstår at EIBI-forkjemperne selv tror at metodikken de forfekter, er den beste, men forskning viser at det ikke stemmer.
PSYKOLOGTIDSSKRIFTET PUBLISERTE DEN
28. mars 2022 et tilsvar fra Svein Eikeseth på en debattartikkel jeg var med på å skrive som stod på trykk den 15. februar 2022 i Dagsavisen. I tilsvaret ser det ut til at Eikeseth frykter at nevromangfoldbevegelsens prinsipielle motstand mot EIBI kan resultere i at barn med autismespekterforstyrrelse (ASD) mister muligheten til et bedre liv. Eikeseth har i norsk kontekst vært en av de mer uttalte forkjemperne for ulike metoder innenfor anvendt atferdsanalyse (ABA). ABA for de yngste er det vi kaller EIBI. Han arbeider til vanlig ved Institutt for atferdsvitenskap. I møte med endring og utvikling er det helt normalt å føle på frykt og en indre motstand. Vi i nevromangfoldbevegelsen inviterer Eikeseth til å gå inn i dialog med oss om hvordan vi sammen kan utarbeide nye metoder der dette er nødvendig. Også om å endre tankesett i samfunnet generelt for å kunne nå målet om å bedre autisters liv, fremfor å stagnere i et felt som er grunnlagt i synet på at autister ikke er mennesker i psykologisk forstand.
Ved konverteringsterapi for skeive er ikke målet nødvendigvis å endre orientering eller kjønnsidentitet, målet er å få disse menneskene til å fremstå som at disse følger de heteronormative idealene. Eikeseth forteller at han ikke forstår hvilke paralleller EIBI skulle ha til konverteringsterapi for skeive mennesker. Ole Ivar Løvaas var fagpersonen som førte til at EIBI fikk sitt gjennombrudd på 70-tallet. EIBI kalles også Løvaas-metoden. Løvaas deltok i et annet prosjekt på 90-tallet der man benyttet anvendt atferdsanalyse. Der var flere av tilnærmingene hentet fra Løvaas sitt arbeid innenfor utviklingen av EIBI, bare at denne terapiformen hadde som mål å fjerne problematisk femininitet hos gutter. Prosjektet ledet frem til det vi i dag kjenner som konverteringsterapi for skeive. Det fremstår for meg som oppsiktsvekkende dersom Eikeseth ikke visste om denne koblingen fra før.
«RIKTIG» ØYEKONTAKT
Eikeseth oppgir at EIBI har god empirisk støtte. Det er god empirisk støtte for at man ved hjelp av metodikken vil kunne gjøre autistiske trekk mindre fremtredende hos autister. Dette gjelder blant annet opplæring av «riktig» øyekontakt, at man lærer å etterligne terapeuten sin i hvordan den utfører oppgaver, at man ikke utviser «forstyrrende atferd», og at man tolererer kroppskontakt i større
Gå til mediet28. mars 2022 et tilsvar fra Svein Eikeseth på en debattartikkel jeg var med på å skrive som stod på trykk den 15. februar 2022 i Dagsavisen. I tilsvaret ser det ut til at Eikeseth frykter at nevromangfoldbevegelsens prinsipielle motstand mot EIBI kan resultere i at barn med autismespekterforstyrrelse (ASD) mister muligheten til et bedre liv. Eikeseth har i norsk kontekst vært en av de mer uttalte forkjemperne for ulike metoder innenfor anvendt atferdsanalyse (ABA). ABA for de yngste er det vi kaller EIBI. Han arbeider til vanlig ved Institutt for atferdsvitenskap. I møte med endring og utvikling er det helt normalt å føle på frykt og en indre motstand. Vi i nevromangfoldbevegelsen inviterer Eikeseth til å gå inn i dialog med oss om hvordan vi sammen kan utarbeide nye metoder der dette er nødvendig. Også om å endre tankesett i samfunnet generelt for å kunne nå målet om å bedre autisters liv, fremfor å stagnere i et felt som er grunnlagt i synet på at autister ikke er mennesker i psykologisk forstand.
Ved konverteringsterapi for skeive er ikke målet nødvendigvis å endre orientering eller kjønnsidentitet, målet er å få disse menneskene til å fremstå som at disse følger de heteronormative idealene. Eikeseth forteller at han ikke forstår hvilke paralleller EIBI skulle ha til konverteringsterapi for skeive mennesker. Ole Ivar Løvaas var fagpersonen som førte til at EIBI fikk sitt gjennombrudd på 70-tallet. EIBI kalles også Løvaas-metoden. Løvaas deltok i et annet prosjekt på 90-tallet der man benyttet anvendt atferdsanalyse. Der var flere av tilnærmingene hentet fra Løvaas sitt arbeid innenfor utviklingen av EIBI, bare at denne terapiformen hadde som mål å fjerne problematisk femininitet hos gutter. Prosjektet ledet frem til det vi i dag kjenner som konverteringsterapi for skeive. Det fremstår for meg som oppsiktsvekkende dersom Eikeseth ikke visste om denne koblingen fra før.
«RIKTIG» ØYEKONTAKT
Eikeseth oppgir at EIBI har god empirisk støtte. Det er god empirisk støtte for at man ved hjelp av metodikken vil kunne gjøre autistiske trekk mindre fremtredende hos autister. Dette gjelder blant annet opplæring av «riktig» øyekontakt, at man lærer å etterligne terapeuten sin i hvordan den utfører oppgaver, at man ikke utviser «forstyrrende atferd», og at man tolererer kroppskontakt i større
