Lettere tilgang til data
Argumentene for å gjøre forskning mer åpen er mange. I en tid med et mangfold av kilder til informasjon, er det særlig viktig at datagrunnlaget for forskernes konklusjoner kan etterprøves. Åpenhet gjør dette mulig og kan derved bidra til å øke tilliten til forskning. Videre vil åpenhet legge til rette for at dataene ses på med nye øyne og brukes på nye måter, noe som kan bidra til å generere nye forskningssamarbeid, nye ideer og nye tolkninger av «gamle» data. Det er også et viktig moment at forskningsdata bør være et fellesgode, ettersom de i stor grad er finansiert av offentlige midler.
Korona-pandemien illustrerer hvor aktuell og relevant problemstillingen rundt åpenhet er. Hvor raskt vi får en vaksine, avhenger i stor grad av hvor effektive nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer er i å dele forskningsresultater, som videre kan bidra til å utvikle en virksom og trygg vaksine mot covid-19.
Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange. Dette gjelder ikke bare for aktører i forskningen, men også for den enkelte borger, innen økonomi og for det øvrige samfunnslivet. Som et eksempel kan det nevnes at Meteorologisk institutt ikke bare følger prinsippene om åpenhet ved å gi fri tilgang til alle sine observasjonsdata, men også tar observasjoner fra privatpersoner inn i beregningen av sine værvarsler. Større industribedrifter ser også oftere nytten av åpen forsking og lettere tilgang til forskningsdata. Ny og utvidet bruk av forskningsdata fører til nye produkter, bidrar til å skape nye forretningsmodeller og til å bedre offentlige tjenester.
«Så åpent som mulig»
Det pågår en internasjonal debatt blant forskere, byråkrater og politikere om hvordan og på hvilken måte forskningsdata kan gjøres åpent tilgjengelig. Allerede i 2016 vedtok lederne for de største økonomiene i verden, på G20-møtet i Hangzhou i Kina, de såkalte FAIR-prinsippene for bruk av forskningsdata. Hensikten med FAIR er at forskningsdata skal beskrives, organiseres og arkiveres på en slik måte at de kan gjenbrukes. Det er et langsiktig arbeid.
Internasjonalt, i Norges forskningsråd, i statsforvaltningen og i universitets- og høgskolesektoren arbeides det nå intenst med å innføre prinsippene for åpen forskning og innovasjon under mottoet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig», for å øke nytteverdien av den offentlig finansierte forskningen.
Fra 2021 må alle forskere som får offentlig prosjektfinansiering gjøre forskningsresultater og forskningsdata åpent tilgjengelig. Av blant annet hensyn til personvern er det likevel en løpende diskusjon om alle forskningsdata kan gjøres offentlig tilgjengelige.
Enkelte kritikere mener derfor at ikke alle data bør være åpne. Mye forskning hvor enkeltpersoner er involvert kan være vanskelig, om ikke umulig, å anonymisere. I tillegg kommer spørsmål knyttet til sikkerhet og kommersielle hensyn.
Avdekke skjulte sammenhenger
Åpen global forskning gjør det mulig for forskningsmiljøer å publisere forskning og datasett som forskere andre steder på kloden kan dra nytte av i sin forskning. Som internasjonal aktør kan man bygge videre på eller gjenbruke eksisterende datasett, noe som kan bidra til en mer kostnadseffektiv, lettere etterprøvbar og mer standardisert forskning. Man kan benytte og kombinere forskningsdata som andre har produsert, og finne sammenhenger som uten åpenhet og samarbeid ville vært skjult. I tillegg fører åpenhet til at forskning lettere kan etterprøves og standardiseres, slik at forskningsresultater kan sammenlignes på tvers av befolkningsgrupper og nasjoner.
Åpen forskning er et prioritert område ved Nord universitet. Ulike disipliner som biblioteket, forskningsadministrasjon og IT samarbeider for å støtte og forberede våre forskere på å dele data, og møte fremtidige krav fra både politiske myndigheter og de som finansierer vår forskning.
