Diabetes
15.02.2018
Ved sykkelstativet sto en ung mann. Han var helt ute av det. Slo om seg med ryggsekken, ustødig på beina. Han kunne når som helst ramle over syklene som sto parkert.
Tre andre unge menn sto i en slags ring rundt ham. Det så ut som de prøvde å få has på ham for å roe ham ned.
Jeg satte fra meg sykkelen ved et av de andre stativene. Følelsen av å være redd folk, redd for å nærme seg et menneske, den er ikke noe bra. Jeg er jo ikke redd folk. Trodde jeg.
Jeg går mot gruppa med unge menn. Den ville er fremdeles helt vill. Han må være rusa. Et anfall av noe slag? Mennene som står rundt får tak i armene hans og styrer ham ned på et trappetrinn. Han legger seg ned på rygg. Han stenger for hele døra hvor jeg skal inn. Jeg står rådvill og nøl
Gå til medietJeg satte fra meg sykkelen ved et av de andre stativene. Følelsen av å være redd folk, redd for å nærme seg et menneske, den er ikke noe bra. Jeg er jo ikke redd folk. Trodde jeg.
Jeg går mot gruppa med unge menn. Den ville er fremdeles helt vill. Han må være rusa. Et anfall av noe slag? Mennene som står rundt får tak i armene hans og styrer ham ned på et trappetrinn. Han legger seg ned på rygg. Han stenger for hele døra hvor jeg skal inn. Jeg står rådvill og nøl
