AddToAny

Den VANSKELIGE samtalen

Den VANSKELIGE samtalen
Dette er andre del av fire i Din Hørsels serie om hørselstekniske hjelpemidler. Artiklene er skrevet av audioingeniør Gudvin Helleve ved NAVs hjelpemiddelsentral i Vestfold. Helleve er med i den nasjonale ekspertgruppen som velger ut og prioriterer hvilke produkter som skal inngå i NAVs samlede tilbud.
Samtalehjelpemidler brukes i så mange situasjoner, skole og utdanning, på arbeidsplass og i møter eller i dagliglivet når flere er samlet. Når vi vet at hørselstap er veldig forskjellige, noen har stort behov for samtalehjelpemidler og andre i mindre grad, er det positivt at vi har løsninger for alle brukergruppene.
Som i den første artikkelen om lyttehjelpemidler så vil vi her også ta med litt om streamerløsninger som samtalehjelpemidler. (Streaming er trådløs overføring av data fra en sender til en mottaker, for eksempel fra tv til høreapparatet).

HVA ER UTFORDRINGEN?
Hvorfor har vi bruk for samtalehjelpemidler? Dette er vanskelig å forstå for mange. Normalhørende har gjerne en god margin både med hensyn til støy og taleavstand for å høre godt, og kan ikke forestille seg hvorfor det blir så vanskelig. Her vil et hørselstap gjøre lyden svakere, men ulikt for de forskjellige frekvensene. Med et hørselstap kan det også bli «forvrengt»
lyd som kompliserer det hele enda mer. Folk flest har altfor lite kunnskap om både lyd og hørselstap til å forstå dette.
Hvordan lyden brer seg i rommet er medvirkende til at det er vanskelig å høre godt på avstand. De lave basslydene inneholder masse energi og sprer seg langt og til alle kanter. De lysere lydene som er så viktige for taleforståelsen har langt mindre energi, har en retningsvirkning og absorberes lett av omgivelsene. Resultatet er at en hører at noen snakker, men ikke hva som blir sagt.
For den hørselshemmede er det to ting som er ekstra utfordrende; å forstå tale i støy og å høre tale på noe avstand. Det er akkurat det samtalehjelpemidlene er laget for å avhjelpe ved at vi får en mikrofon som er mye nærmere den som snakker enn det vi kan oppnå med mikrofonen på høreapparatene.

TRÅDBUNDNE SAMTALEFORSTERKERE
Denne løsningen består av en mikrofon til å plassere nær den som snakker, sammen med en forsterker med volumkontroll og hodetelefoner. Noen av modellene har mikrofonen bygget sammen med den lille forsterkeren, mens andre har en mikrofon som kan plugges til via en skjøtekabel for å få mikrofonen nærmere lydkilden. I mange tilfeller brukes denne løsningen av personer uten høreapparater. Men ved å bytte ut hodetelefonene med en halsslynge som er en liten teleslynge til å henge rundt halsen, er dette også en løsning for de som har høreapparat med telespoleprogram. Det som kjennetegner trådbundne samtaleforsterkere er at de er veldig enkle å betjene. Når finmotorikken og hukommelsen ikke er som før, kan en enkel samtaleforsterker være en veldig god løsning på grunn av den enkle betjeningen.
Vi opplever at mange eldre som ikke er komfortable med høreapparater heller velger en samtaleforsterker fordi lyden er mer «komfortabel». Det kan være et signal om at de burde begynt med høreapparater mye tidligere.
Blant de enkl
Gå til mediet

Flere saker fra Din Hørsel

Det er mange gode grunner til å ta i bruk den nye standarden om lydtekniske løsninger for universell utforming, mener Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Din Hørsel 05.04.2024
Hørselshemmedes Landsforbund går nå i dybden for å bedre forholdene for yrkesaktive med en hørsutfordring. En ny rapport legges frem på vårparten.
Din Hørsel 05.04.2024
Forsker Lisa Aarhus har gode nyheter til deg som har fått en støyskade på arbeid: Når det er slutt på støyen, så blir ikke hørselsskaden verre.
Din Hørsel 05.04.2024
Bente Bordal Jensen elsker å jobbe og har både vært frisør, butikksjef og vaktmester. Nå har sykdommen Ménière igjen skjøvet henne ut av arbeidslivet.
Din Hørsel 05.04.2024
Jeg kom inn i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) som ung og siden har jeg blitt her.
Din Hørsel 05.04.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt