Fagpressenytt

Det var ikke mye igjen av Namsos etter krigen. Etter at byen, som tidligere hadde blitt ødelagt av brann både i 1872 og i 1897, ble bombet av tyskerne i april 1940, var det bare noen få bygninger som fortsatt stod, og enda færre er det som står den dag i dag. Bryggerekka og Fogdgården er noen av unntakene.
Da byen skulle gjenreises etter krigen, var det etter byplanlegger Sverre Pedersens ryddige plan om «Brente steders regulering», dominert av akser og kvartaler. Som et symbol på gjenreisningen fikk man bygget samfunnshuset, som stod ferdig i 1961 og opptok et helt kvartal. Det funksjonalistiske bygget, tegnet av Herman Krag og Arne Aursand, er ifølge president Gisle Løkken i Norske arkitekters landsforbund et flott eksempel på tidsperiodens modernistiske arkitektur. Ikke bare det - i bygget ligger også gjenreisningsbyens sjel, skal man tro både lokale politikere, arkitekter og fortidsminneforkjempere.
Likevel har kommuneadministrasjonen, til tross for folkelig engasjement og protester blant byens snaue 9000 innbyggere, bestemt seg for å rive bygget.
- Gjenreisningsbyen Namsos har en arkitektonisk perle i sin midte. Kommunen burde makte å sikre dette kulturminnet for ettertiden. Jeg tror de greier det, sier Bjørn Cappelen. Han er tidligere seniorarkitekt ved Universitetet i Oslo og har markert seg med et sterkt engasjement for å bevare modernistiske bygg som Y-blokka og Kommunegården i Sandvika. Nå har han også engasjert seg i saken om samfunnshuset i Namsos.
Ifølge administrasjonen trenger ikke kommunen all plassen. Formannskapet foreslo å selge for å redde bygget, men det sa kommunestyret nei til. Kommunen vil gjerne rasjonalisere arealbruken, mens de som vil bevare, mener man kan fylle arealene med kulturaktiviteter.
- Det er helt avgjørende at man finner fornuftig bruk. Å finne god bruk er viktig for å få på plass vern, sier Cappelen.

RIVES FØR MAN SER VERDIEN
Et modernistisk administrasjonsbygg fra etterkrigstiden som arkitekter forsøker å redde, høres det kjent ut?

- Det er en typisk sak. Den tidsperioden innenfor arkitekturen har ikke helt kommet under huden på folk. I Namsos virker det som om det er flere vanlige folk som ser kulturminneverdien enn blant de som sitter og styrer, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola Fjeldheim. Foreningen er engasjert i saken både lokalt og nasjonalt.
- Flere steder i landet ser man at politikerne gjør vedtak før man har gått gjennom de formelle rundene, hevder Fjeldheim. I Namsos er saken sendt på høring hos fylket, men kommunen har ikke ventet på svar før de har vedtatt sanering.
Det som er spesielt i Namsos, er at bygninger fra gjenreisningsperioden utgjør en stor del av identiteten til byen, påpeker Fjeldheim.
Bjørn Cappelen engasjerer seg i etterkrigstidens kommunale administrasjonsbygg fordi disse har dårlig vern. Riksantikvaren har en strategi for