Arkitektnytt
19.10.2017
Drammen hadde lenge et dårlig rykte. I dag beskrives byens utvikling som en suksesshistorie. I bakgrunnen lurer både Jan Gehl og Richard Florida.
Oppgraderte uteområder i sentrum og langs vannet, signalbygg, kulturtilbud og urbant mangfold har vært sentrale verktøy i byutviklingen siden en gang på 1980-tallet.
Disse ideene sammenfaller i stor grad med Richard Floridas teori fra 2002, at attraktive områder og rikt kulturtilbud tiltrekker seg den såkalte kreative klassen, og at dette igjen genererer økonomisk vekst. Disse ideene har i den senere tid fått et betydelig tilbakeslag.
HARRY-BYEN
Hvor viktig var Richard Florida for Drammen? Og hvem var utviklingen ment for? Ønsket man å tiltrekke seg en viss type folk, eller ville man at de som allerede var der skulle endre atferd? Vi har sett på betydningen av utomhustiltak i Drammen de siste 30 årene.
Arthur Wøhni var byplansjef i Drammen fra 2002 til 2006. Han er i dag kommunaldirektør i Bærum. Han sier det var flere grunner til at man i løpet av 1980-tallet så behov for en oppgradering av Drammen. Elven var forurenset, det var store barrierer mellom vannet og byen, og det var lange køer langs riksveien. Vel så viktig var det at Drammen hadde et omdømme og et selvbilde som var svært dårlig.
- Det hadde festet seg et bilde av Drammen som en harry-by, et sted som skapte timelange bilkøer, sier Wøhni. - I omdømmeundersøkelser fant man at hele Norge hadde inntrykk av at Drammen var et tarvelig sted. Drammensernes selvbilde ble næret av en felles dyrking av en slags «stedsmasochisme», det vil si en verbal selvpisking der man gjentok hvor dårlig alt var i Drammen. Byen var helt miljøskadet av trafikk.
PLAN + PROSESS = SUKSESS
Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» ble gjennomført i 1987 i et samarbeid mellom kommunen og Drammensregionens Næringsvekst. Konkurransen førte til en økt bevissthet om at noe burde gj
Gå til medietDisse ideene sammenfaller i stor grad med Richard Floridas teori fra 2002, at attraktive områder og rikt kulturtilbud tiltrekker seg den såkalte kreative klassen, og at dette igjen genererer økonomisk vekst. Disse ideene har i den senere tid fått et betydelig tilbakeslag.
HARRY-BYEN
Hvor viktig var Richard Florida for Drammen? Og hvem var utviklingen ment for? Ønsket man å tiltrekke seg en viss type folk, eller ville man at de som allerede var der skulle endre atferd? Vi har sett på betydningen av utomhustiltak i Drammen de siste 30 årene.
Arthur Wøhni var byplansjef i Drammen fra 2002 til 2006. Han er i dag kommunaldirektør i Bærum. Han sier det var flere grunner til at man i løpet av 1980-tallet så behov for en oppgradering av Drammen. Elven var forurenset, det var store barrierer mellom vannet og byen, og det var lange køer langs riksveien. Vel så viktig var det at Drammen hadde et omdømme og et selvbilde som var svært dårlig.
- Det hadde festet seg et bilde av Drammen som en harry-by, et sted som skapte timelange bilkøer, sier Wøhni. - I omdømmeundersøkelser fant man at hele Norge hadde inntrykk av at Drammen var et tarvelig sted. Drammensernes selvbilde ble næret av en felles dyrking av en slags «stedsmasochisme», det vil si en verbal selvpisking der man gjentok hvor dårlig alt var i Drammen. Byen var helt miljøskadet av trafikk.
PLAN + PROSESS = SUKSESS
Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» ble gjennomført i 1987 i et samarbeid mellom kommunen og Drammensregionens Næringsvekst. Konkurransen førte til en økt bevissthet om at noe burde gj
