«Gammel IPS» har et maksbeløp på 15000 kroner pr. år. Utbetaling beskattes som pensjonsinntekt. «Ny IPS» har et maksbeløp på 40.000 kroner pr. år. Utbetaling beskattes som alminnelig inntekt. - Den individuelle pensjonssparingen blir stadig viktigere for arbeidstakere i privat sektor. Omfanget øker, samtidig som virksomheter forbedrer sine tjenestepensjonsordninger, sier sjefen for Nordea Liv. Randi Marjamaa. Hun er blant de mange i finansnæringen som hilser de nye reglene for individuell pensjonssparing velkommen. De er trådt i kraft fra 1. november 2016. - Blir det slik at folk flest må ta større ansvar for egen pensjonssparing? - Svaret er ja. Hvis du skal få en levestandard som du kjenner igjen når du blir pensjonist, må du få en brukbar inntekt fordelt på tre søyler: den offentlige pensjonen, tjenestepensjonen og din egen sparing. Alle tre søylene må nok være på plass, sier Randi Marjamaa..
Den 41 år gamle administrerende direktøren i Nordea Liv etterfulgte veteranen Jørgen Vandvik i 2016. Marjamaa har hatt ulike lederstillinger i Nordea i drøye 10 år og var nestleder for Nordeas bankvirksomhet i Norge før hun overtok roret i Nordea Liv. Sparebevisste unge
- I hvilken grad sparer de unge arbeidstakerne på egen hånd til sin fremtidig pensjonisttilværelse?
- De yngre er langt mer bevisst på hvordan de bør planlegge inn i denne fremtiden enn de fleste kanskje tror. Hos oss i Nordea ser vi at unge kunder under 34 år inngår avtaler om individuell pensjonssparing på gjennomsnittlig 800 kroner pr. måned, sier Marjamaa. Hun mener at denne spareutviklingen blant de ganske unge er en hyggelig trend innen pensjonssparingen. Marjamaa sier at rådgiverne i Nordea anbefaler de unge først og fremst å fylle opp sin BSU, men at flere unge sparer også ved siden av sparing til bolig. Sjekker pensjonen
- Vi ser at unge mennesker på vei inn i arbeidslivet er langt mer opptatt av gode pensjonsordninger hos en mulig fremtidig arbeidsgiver enn tidligere. Jeg tror nok også at den generelle debatten de senere årene om det fremtidige nivået på pensjonene har bidratt godt til at forbrukerne er blitt seg mer bevisst hva de står overfor, sier Marjamaa. - Hvorfor skal unge mennesker bruke penger på spare til pensjonen når de har andre og mer påtrengende behov for å etablere seg, særlig i tilknytning til å skaffe seg bolig og familie? - Vi anbefaler altså de unge å først og fremst spare i BSU. Den økende interessen vi har sett på sparing blant de unge kommer i tillegg til sparing i BSU. - Vil den nye ordningen bli utnyttet av dagens 50-åringer, som egentlig ikke trenger den, fremfor de unge arbeidstakerne, som trenger en forutsigbar ordning for pensjonssparing? - Ordningen har bred interesse, blant både unge og eldre. Den eneste forskjellen vi ser tendens til, etter kun noen dager med produktet i markedet, er at kvinner viser mer interesse enn kanskje menn, og da kvinner i alder 30-40 år.
Nei til svartmaling
- Hva sier du til kritikken om at finansnæringen systematisk svartmaler nivået på fremtidens pensjoner for å få folk til spare på næringens spareordninger, mens reallønnsutviklingen etc. gjerne gir folk langt bedre råd når de omsider blir pensjonister, uansett om den private sparingen er fraværende? - Det er mange usikkerhetsfaktorer og vanskelig å forutsi fremtiden. Norge kommer fra en situasjon hvor vi kan si vi var et «fattig land» til å ha blitt et rikt land. Nå står vi overfor en omstilling der vi skal skape vekst gjennom flere og andre næringer, enn den vi har levd godt på de siste 40 årene. - Hvorvidt vi kan forvente en reallønnsvekst fremover tilsvarende den vi har hatt historisk, er usikkert. Samtidig vet vi at vi lever lenger og det vil være press på folketrygden. Når regjeringen nå har lagt til rette for en spareordning målrettet mot pensjon så gir det et signal om behovet for privat pensjonssparing, sier Marjamaa.
Nordea Liv-sjefen letter også på sløret når det gjelder utviklingen i tjenestepensjonene i privat sektor. -Vi ser et positivt trekk ved innskuddsordningene, som jo nå dominerer blant tjenestepensjonene: Flere bedrifter øker sine innskuddsatser, slik at pensjonsordningene blir gunstigere for deres ansatte, sier Marjamaa. -Hvor brede er disse oppjusteringene i næringslivet? -Vi ser nok fortsatt at rundt halvparten av Nordea Livs bedriftskunder befinner seg på den lavere skalaen av innskuddssatsene. Men vi ser bevegelser, særlig blant de bedrifter som ønsker å tiltrekke seg ny kompetanse eller arbeidskraft. Vi har sett at fire-fem prosent av bedriftskundene har foretatt oppjusteringer i løpet av dette året, sier Marjamaa.
Unio skeptisk
Sjeføkonom Erik Orskaug i hovedsammenslutningen Unio er skeptisk til den nye IPS-ordningen. -En viktig årsak er de tidligere erfaringene med slike skattestimulerte spareordninger. De bidrar ikke til å øke den samlede sparingen, og dermed faller et viktig argument for ordningene bort, mener den mangeårige sjeføkonomen i Unio. -Vi ser snarere at sparepenger flyttes fra blant annet høyrentekonti i bankene til slike favoriserte spareordninger når anledningen byr seg. Men det er først og fremst dem som har penger i banken som griper sjansen akkurat nå. De som ikke har ledige kapitalressurser, kan ikke følge med på ferden.
Mer til noen få -Den fordelingspolitiske virkningen av slike spareordninger blir dermed ganske dårlig. De som har mye, får mer. Det ville vært bedre av myndighetene å gi en håndsrekning til dem som ligger an til å få en ganske dårlig pensjon, sier Orskaug. - Mener du at slike spareordninger som IPS-sparingen undergraver de kollektive pensjonsordningene? - Hvis vi ser på den aggressive salgsvirksomheten fra finansinstitusjonenes side i den senere tiden, så bidrar den høylytte støyen om "løp og kjøp" til et samlet inntrykk av at ungdommen ikke kan regne med å få en tilstrekkelig god pensjon fra det offentlige den dagen de blir pensjonister. - Det bidrar til å undergrave betydningen av at unge mennesker må stå lenger i arbeid. Jeg mener at dette samlet sett undergraver oppslutningen om pensjonsreformen, sier Orskaug.
- Men hvordan ville du legge opp til at folk blir oppmuntret til å drive med egen sparing til pensjonen? - For oss er det sentralt at de kollektive ordningene fortsatt skal være bærebjelken i pensjonssystemet. Vi er skeptiske til å få en form for systemomlegging der den individuelle sparingen spiller en større rolle. Nå bruker myndighetene nærmere en halv milliard kroner på denne nye utgaven av individuell pensjonssparing. Pengene burde heller vært brukt på kollektive forbedringer, sier Unio-profilen.
Vil heve gulvet
Orskaug mener at oppmerksomheten om IPS tar bort et nødvendig fokus på å å forbedre de dårlige innskuddsordningene. - Det er her kampen har stått i det siste. Vi må heve gulvet for alle de arbeidstakere som bare får to prosent i oppsparing, sier Orskaug. Avstand til Unio
Anders Kvam leder Akademikerne Stat. Hans gjennomgang av IPS-ordningen viser at Akademikerne er mindre skeptiske til individuelle spareordninger med skattestimulans enn Unio. - Hvem er IPS best for? - Personlig er jeg positivt innstilt til nye spareordninger som kan hjelpe dem som kommer dårlig ut av reglene i folketrygden og som heller ikke ligger an til en god tjenestepensjon. Den nye folketrygden gir større variasjon i den vanlige offentlige pensjonen enn i tidligere tider. Også tjenestepensjonene varierer i større grad, selv om det ble etablert et nytt gulv på minimum to prosent i OTP-ordningen i 2006 (obligatorisk tjenestepensjon). Tjenestepensjonene varierer uansett adskillig mellom virksomheter og bransjer, avhengig av blant annet nivået på innskuddsordningene i den enkelte virksomheten. Og husk at de kollektive ordningene ikke gir rom for individuelle tilpasninger. Derfor kommer de individuelle spareordningene inn som den tredje, nødvendige søylen i pensjonssystemet, etter folketrygden og tjenestepensjonene, sier Kvam.
Usynlig søyle
Akademikernes talsmann minner om at den individuelle sparingen er en tredje komponent i pensjonssystemet som skal komme på toppen av folketrygden og tjenestepensjonen. - Denne søylen trenger ikke være kjempehøy. Men faktum i Norge har de senere år vært at den individuelle komponenten har vært usynlig. Slik sett er det på tide med spareordninger som faktisk bidrar til mer sparing, sier Kvam.
- Hva med argumentene mot skattesubsidierte ordninger for den individuelle pensjonssparingen? - Vi kan godt drøfte dette, men da bør det gjøres i sin helhet. Husk at det allerede ligger store skatteincentiver i de kollektive tjenestepensjonsordningene som er bærebjelken for oss alle. Bedriftene sparer jo til arbeidstakernes pensjon i ordninger som gir gode skattefordeler. Og de som ikke har god tjenestepensjon, får ikke ta del i dette, sier Kvam.
- Tror du folk vil kjøpe dette? - Jeg er spent på det selv. Interessen for pensjon er åpenbart større enn tidligere, også blant ganske unge mennesker, sier Kvam.
