Tidsskrift for norsk psykologforening
02.12.2016
FOSAP og Bufdir mener delt omsorg ikke er til det beste for barna, til tross for omfattende forskning som viser det stikk motsatte.
I PSYKOLOGTIDSSKRIFTET nr. 3 2015 har Thomas Nordhagen og Kathrin Koch svart på Atle Fretheims spørsmål om det ligger kunnskap til grunn for Psykologforeningens råd om å vente med delt omsorg til barnet er tre år.
Det er gjort omfattende forskning de senere år som underbygger at delt omsorg gir barna best prognose for deres utvikling. Dette inkluderer store oppsummerende studier foretatt av anerkjente forskere som Bauserman, Gilbreth, Lamb, Warshak og Nielsen1. Dette har ført til store endringer i amerikansk rettspraksis, og betegnes av American Psychological Association som et paradigmeskifte2.
Oppsummert sier denne forskningen at delt omsorg fra barna er helt små, gir bedre emosjonell og atferdsmessig tilpasning, bedre selvfølelse, mindre depresjon og stress, bedre skoleresultater, bedre sosial tilpasning, bedre tilpasning til familie og til skilsmissen, bedre relasjon og kommunikasjon med fedre, og motvirker effekten av familiekonflikt. I motsetning til dagens dogme om at delt bosted forutsetter lav konflikt, synes forskningen å indikere at delt bosted kan kompensere for de konfliktene som er der. En rekke norske, skandinaviske og europeiske studier peker i samme retning3. Mai Heide Ottosen, seniorforsker hos SFI, Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark, bekrefter disse funnene i et intervju4. der hun fastslår at denne nye forståelsen er i tråd med endringene av fars involvering i omsorgen av barn. Disse endringene er også blitt en selvfølge i Norge gjennom farspermisjonen, uten at det ser ut til å endre holdninger hos norske fagfolk.
DE MINSTE BARNA
Også når det gjelder de minste barna, er hovedbildet at omfattende foreldrekontakt, også i form av overnatting hos begge foreldre, er til barnets beste. Ikke minst ved at dette i betraktelig
Gå til medietDet er gjort omfattende forskning de senere år som underbygger at delt omsorg gir barna best prognose for deres utvikling. Dette inkluderer store oppsummerende studier foretatt av anerkjente forskere som Bauserman, Gilbreth, Lamb, Warshak og Nielsen1. Dette har ført til store endringer i amerikansk rettspraksis, og betegnes av American Psychological Association som et paradigmeskifte2.
Oppsummert sier denne forskningen at delt omsorg fra barna er helt små, gir bedre emosjonell og atferdsmessig tilpasning, bedre selvfølelse, mindre depresjon og stress, bedre skoleresultater, bedre sosial tilpasning, bedre tilpasning til familie og til skilsmissen, bedre relasjon og kommunikasjon med fedre, og motvirker effekten av familiekonflikt. I motsetning til dagens dogme om at delt bosted forutsetter lav konflikt, synes forskningen å indikere at delt bosted kan kompensere for de konfliktene som er der. En rekke norske, skandinaviske og europeiske studier peker i samme retning3. Mai Heide Ottosen, seniorforsker hos SFI, Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark, bekrefter disse funnene i et intervju4. der hun fastslår at denne nye forståelsen er i tråd med endringene av fars involvering i omsorgen av barn. Disse endringene er også blitt en selvfølge i Norge gjennom farspermisjonen, uten at det ser ut til å endre holdninger hos norske fagfolk.
DE MINSTE BARNA
Også når det gjelder de minste barna, er hovedbildet at omfattende foreldrekontakt, også i form av overnatting hos begge foreldre, er til barnets beste. Ikke minst ved at dette i betraktelig