Mette Kalager
førsteamanuensis, UiO
Michael Bretthauer
professor, UiO
Det at forskere deler på forskningsdata åpner opp for mange nye muligheter. Det har med rette vært etterlyst i flere år. Gjenbruk av informasjon som allerede er samlet inn kan gi ny kviten og unnskap, og dermed bidra til nyskapning.
For eksempel kan data fra allerede gjennomført klinisk studie om forebygging av tykktarmskreft brukes av andre forskere til å finne genetiske eller miljømessige åraker til utvikling av kreft, om dataene bare blir gjort tilgjengelige. Forskere unngår å samle nye data og sparer dermed tid og penger for å finne bedre diagnostikk og behandling for pasientene.
Norges Forskningsråd skal den 26. april organisere en konferanse om deling av forskningsdata, og skriver på sine nettsider at deling av forskningsdata kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og gi bedre folkehelse.
Dette høres jo ut som en vinn-vinn situasjon. Men det finnes en rekke utfordringer, som kommer til å ramme Norge mer enn andre land. Overraskende nok har nye internasjonale krav for deling av medisinske forskningsdata blitt svært lite omtal
