SKOG
27.03.2020
Smågnagerår er velkjente, og de har gjerne kommet i sykluser på ca. fire år, men hvorfor er det slik? Hva er det som gjør at smågnagerbestandene tilsynelatende eksploderer, og hvorfor kulminerer de ofte så dramatisk?
Vi ser det når snøen går om våren. Små strenger av jord på bakken eller hele bol hvor mus har levd og gjerne ynglet under et varmende og beskyttende snølag. Noen år kryr det av slike etterlatenskaper, og andre år er det ingen verdens ting. Noen år er det MYE mus, og andre år tilsynelatende svart.MINA FAGRAPPORT 6Forsker Vidar Selås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har i mange år arbeidet med og samlet stoff om smågnagernes tilstedeværelse i naturen. I en rapport som har fått navnet:«Frøsetting hos eik, gran og blåbær som grunnlag for museprognoser. Vurderinger basert på en 100-års oversikt fra Aust-Agder» (MINA fagrapport 64), viser han klart sammenhengen mellom mengden av smågnagere og frøsetting hos viktige planter, dvs. kort og godt tilgjengelig føde.Mus er i hovedsak vegetarianere, selv om de også kan spise en del insekter. Kosten består helst av frø og plantedeler, selv om det er velkjent at mus som kommer innomhus, kan gå løs på nær sagt hva det skulle være med det for øyet å stille sulten.I skogbrukssammenheng er smågnagerskader ikke sjeldent forekommende på planter de første årene. Skadene skyldes arter av klatremus- eller markmusslekta. Skadene viser seg som barkgnag nær bakken eller litt oppover på stammen, men normalt under snødekket. Avgangen i plantefelt kan lokalt være nærmest total i år med mye mus.KAMPEN FOR Å OVERLEVEIfølge Selås er det mat det meste dreier seg om også for små mus. For noen arter utgjør frø og nøtter en betydelig del av vinterføden, og da kan det være fornuftig å se på når det er mye mat til stede og når det ikke er det,
Gå til mediet


































































































