Tidsskrift for norsk psykologforening
01.04.2022
Filmen De uskyldige illustrerer hvor utfordrende det kan være for oss mennesker, og spesielt for barn, å skape sammenheng og skille mellom vårt indre liv og den ytre verden.
Filmen De uskyldige er regissert av Eskil Vogt, kritikerrost og solgt til en rekke land etter lanseringen i 2021. Filmen omtales som en psykologisk grøsser, og hylles selv om den skremmer og vekker ubehag - eller kanskje nettopp derfor? Filmen handler om Ida, Anna, Ben og Aisha, som bor sammen med foreldrene sine i et forstadsområde. De leker hjemme, i sandkassa eller i skogen. I deres tilsynelatende normale liv er det en uhyggelig stemning, og vi blir vitne til mer og mer aggressivitet og vold - foretatt av noen av barna. Det utspiller seg en kamp mellom gode og onde krefter som noen av barna representerer med sine evner og sin væremåte. Vi ser ondskapsfullhet, telepati, besettelse og overnaturlig eller demonisk styrke.
Det er noe med filmens tittel som vekket min nysgjerrighet - tittelen kan synes å utfordre en idé om at barn er uskyldige. I det følgende vil jeg utforske om filmen kan lede oss inn i et underliggende psykologisk tema om hvordan vi utvikler en sammenheng mellom vår indre og ytre verden. Kan filmen illustrere hvor utfordrende det kan være for oss mennesker, og spesielt for barn, å skape en sammenheng, men også å skille mellom våre indre følelser, tanker, fantasier og intensjoner og en ytre verden?
Vi blir kjent med Ida. Ida sitter i baksetet sammen med søsteren Anna. Anna har en utviklingsforstyrrelse - Anna synes opptatt med sitt. Vi ser at Ida sjekker at foreldrene ikke følger med, sniker handa forsiktig bort, og klyper Anna hardt. Søsteren ynker seg, men foreldrene reagerer ikke. Søsterens måte å uttrykke seg på skiller seg kanskje ikke så mye fra andre uforståelige lyder hun har. Kanskje er foreldrene vant med at datterens stemning skifter uten at de skjønner hva det er som motiverer henne. Anna er i sin indre verden.
Ida blir kjent med Ben. Ben kan få rare og unaturlige ting til å skje
- bare ved å tenke på det han vil skal skje - for eksempel at en pinne knekker, eller at et tre faller ned. De er i en lekeverden, og samtidig får leken følger i den reelle verden. De leker etter hvert med en katt som tilhører en annen jenta, Aisha. De fanger katten, piner den, og så ... kaster den ned en trapp. Det er veldig vondt å se på. Katten brekker et ben og halter vekk. Her uttrykker faktisk Ida forferdelse - det er som om hun våkner av hendelsen: «Hva har de gjort»? Det var en lek, men de gikk over en grense. Det var ikke lenger et skille mellom lekeverdenen og den ytre verden. Leken ble realitet. Ida går vekk, og det ser ut som at hun får dårlig samvittighet. Vi ser også senere en scene hvor Ida legger et glasskår i skoen til Anna, og Ida lar moren ta skoen på Anna. Anna klager, men moren fortsetter - igjen er det vanskelig å forstå Annas uttrykk: Kommuniserer hun noe om sin indre eller ytre verden? Søsteren går lenge med glasskåret i skoen, og det oppdages først når de kommer hjem.Vi blir mer kjent med Ben.. Vi ser at han har krefter - han går inn i en slags transe eller besettelse. En gutt får ødelagt benet sitt på fotballbanen, og en nabo dreper en gutt i nærmiljøet. Bens egen mor får kokende vann over seg, og deretter en stekepanne i hodet. Jeg får inntrykk av at det han tenker på inni seg, blir det som skjer i den ytre verden. Handlingene synes motivert av at Ben har opplevd urett, vanskelige følelser som sinne eller det å bli holdt utenfor av eldre gutter som spiller fotball. Eller det at han kanskje ikke føler seg ivaretatt av sin mor, at hun er opptatt av alt annet enn han, at de har flyttet mye, og at hun kjefter på han hele tiden. Men vi ser også at Ida finner katten død og det ser ut som at noen har drept den - er det Ben?
Vi blir kjent med Aisha, som også har krefter, og som kan høre det andre tenker. Ida, Aisha, Ben og Anna tester ferdighetene på hverandre. Anna og Aisha synes begge å ha denne evnen og utvikler en spesiell kontakt. Aisha får kontakt med Annas indre, forstår hva hun kommuniserer, og etter hvert bruker Anna mer ord. Ordene skaper en sammenheng mellom Annas indre og ytre verden. Aisha får en kontakt som hverken Ida eller foreldrene synes å ha. Kanskje trengte Anna å bli forstått i sitt eget før hun selv kunne strekke seg ut mot en annen?
Parallelt med at Anna og Aisha blir venner, synes det som at Ida begynner å reagere på Bens oppførsel. Ida forstår at det er han som «får» andre til å bli skadet ved å gå inn i en transe. De tre jentene forsøker å nå inn til han, og få han til å stoppe. Anna viser styrke ved å stå opp mot hans
Gå til medietDet er noe med filmens tittel som vekket min nysgjerrighet - tittelen kan synes å utfordre en idé om at barn er uskyldige. I det følgende vil jeg utforske om filmen kan lede oss inn i et underliggende psykologisk tema om hvordan vi utvikler en sammenheng mellom vår indre og ytre verden. Kan filmen illustrere hvor utfordrende det kan være for oss mennesker, og spesielt for barn, å skape en sammenheng, men også å skille mellom våre indre følelser, tanker, fantasier og intensjoner og en ytre verden?
Vi blir kjent med Ida. Ida sitter i baksetet sammen med søsteren Anna. Anna har en utviklingsforstyrrelse - Anna synes opptatt med sitt. Vi ser at Ida sjekker at foreldrene ikke følger med, sniker handa forsiktig bort, og klyper Anna hardt. Søsteren ynker seg, men foreldrene reagerer ikke. Søsterens måte å uttrykke seg på skiller seg kanskje ikke så mye fra andre uforståelige lyder hun har. Kanskje er foreldrene vant med at datterens stemning skifter uten at de skjønner hva det er som motiverer henne. Anna er i sin indre verden.
Ida blir kjent med Ben. Ben kan få rare og unaturlige ting til å skje
- bare ved å tenke på det han vil skal skje - for eksempel at en pinne knekker, eller at et tre faller ned. De er i en lekeverden, og samtidig får leken følger i den reelle verden. De leker etter hvert med en katt som tilhører en annen jenta, Aisha. De fanger katten, piner den, og så ... kaster den ned en trapp. Det er veldig vondt å se på. Katten brekker et ben og halter vekk. Her uttrykker faktisk Ida forferdelse - det er som om hun våkner av hendelsen: «Hva har de gjort»? Det var en lek, men de gikk over en grense. Det var ikke lenger et skille mellom lekeverdenen og den ytre verden. Leken ble realitet. Ida går vekk, og det ser ut som at hun får dårlig samvittighet. Vi ser også senere en scene hvor Ida legger et glasskår i skoen til Anna, og Ida lar moren ta skoen på Anna. Anna klager, men moren fortsetter - igjen er det vanskelig å forstå Annas uttrykk: Kommuniserer hun noe om sin indre eller ytre verden? Søsteren går lenge med glasskåret i skoen, og det oppdages først når de kommer hjem.Vi blir mer kjent med Ben.. Vi ser at han har krefter - han går inn i en slags transe eller besettelse. En gutt får ødelagt benet sitt på fotballbanen, og en nabo dreper en gutt i nærmiljøet. Bens egen mor får kokende vann over seg, og deretter en stekepanne i hodet. Jeg får inntrykk av at det han tenker på inni seg, blir det som skjer i den ytre verden. Handlingene synes motivert av at Ben har opplevd urett, vanskelige følelser som sinne eller det å bli holdt utenfor av eldre gutter som spiller fotball. Eller det at han kanskje ikke føler seg ivaretatt av sin mor, at hun er opptatt av alt annet enn han, at de har flyttet mye, og at hun kjefter på han hele tiden. Men vi ser også at Ida finner katten død og det ser ut som at noen har drept den - er det Ben?
Vi blir kjent med Aisha, som også har krefter, og som kan høre det andre tenker. Ida, Aisha, Ben og Anna tester ferdighetene på hverandre. Anna og Aisha synes begge å ha denne evnen og utvikler en spesiell kontakt. Aisha får kontakt med Annas indre, forstår hva hun kommuniserer, og etter hvert bruker Anna mer ord. Ordene skaper en sammenheng mellom Annas indre og ytre verden. Aisha får en kontakt som hverken Ida eller foreldrene synes å ha. Kanskje trengte Anna å bli forstått i sitt eget før hun selv kunne strekke seg ut mot en annen?
Parallelt med at Anna og Aisha blir venner, synes det som at Ida begynner å reagere på Bens oppførsel. Ida forstår at det er han som «får» andre til å bli skadet ved å gå inn i en transe. De tre jentene forsøker å nå inn til han, og få han til å stoppe. Anna viser styrke ved å stå opp mot hans
