LO-Aktuelt
09.03.2019
I all tid og i alle land har det vært forskjell i lønn mellom kvinner og menn, i menns favør. I Norge aksepterer vi ikke at det er sånn, likevel opprettholdes ulikelønn mellom kjønnene år etter år.
F or heltids- og deltidsansatte samlet er kvinners lønn 87,1 prosent av menns lønn (2018-tall). Det er det tallet vi tok med oss inn i mellomoppgjøret 2019 når vi sier at «LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene». Det er grunn til å spørre seg om disse fire kravene er mulig på samme tid. Videre hvilket krav som aldri jobbes med kvalifisert og systematisk eller «kastes først»? Hvorfor er det sånn at likelønnsutviklingen går så sakte som den gjør, og hva skal til for å få fart på den?
Nok en gang har LOs representantskap vedtatt gode likelønnsformuleringer i sin årlige tariffpolitiske uttalelse. Representantskapet er de som skal vedta rammer for lønnsoppgjørene på vegne av LO-forbundenes medlemmer. For mellomoppgjøret 2019 går det fram av uttalelsen at utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønn går tregt:
«Halve forskjellen skyldes et kjønnsdelt arbeidsliv, og den andre halvpa
Les opprinnelig artikkelNok en gang har LOs representantskap vedtatt gode likelønnsformuleringer i sin årlige tariffpolitiske uttalelse. Representantskapet er de som skal vedta rammer for lønnsoppgjørene på vegne av LO-forbundenes medlemmer. For mellomoppgjøret 2019 går det fram av uttalelsen at utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønn går tregt:
«Halve forskjellen skyldes et kjønnsdelt arbeidsliv, og den andre halvpa
