Fagpressenytt

I Braskereidfoss i Våler kommune i Hedmark er det snøhvitt og stille. Gårdsplassen på Holen gård er ryddig og bygningene velholdte. I det uisolerte ammekufjøset står kalvingsklare angusmødre og tygger drøv. I kalvegjømmet koser fire svarte, nyfødte verdensborgere seg i halmen. Besøket på Jørn-Terjes gård kunne lett ha resultert i nok en artikkel om gårdbrukere som presen­terer solskinnshistorien om det nye, fine fjøset sitt. Men det var ikke derfor Jørn-Terje tok kontakt med Norsk Landbruk. For selv om fjøset fungerer fint, og det gir ham enorm glede at han har klart å skape en fulltidsarbeidsplass på gården som han kjøpte på det åpne markedet for sju år siden, ønsker han å sette fokus på hvor krevende det kan være å gå gjennom en byggeprosess.

Jørn-Terje vil minne kolleger som går med byggeplaner, om at svært mange av rådgiverne man møter på sin vei, har noe å tjene på at bønder satser og bygger nytt.

- Når alt kommer til alt, skal de kjøpe kjøttet ditt, selge innredning, kraftfôr eller andre tjenester. Det er mange som oppmuntrer deg til å bygge, men ingen som ber deg om å sette på bremsene og tenke deg om fem ganger ekstra. Jeg unner ikke min verste kollega, og særlig ikke unge folk, å ha det slik som jeg hadde det i min byggeprosess. Tiden fra jeg skjønte at vi kom til å gå på en kostnadssmell, til vi fikk alt i orden med banken, var en stor påkjenning, sier gårdbrukeren.

Under byggeprosessen hadde han 80 prosent stilling som datakonsulent med hjemmekontor. I tillegg hadde han 35 ammekyr med kalv gående ute på jordet og nesten full konsesjon på slaktegris.

- Jeg innser nå at det var galskap. Jeg hadde hatt mer enn nok med jobben utenom og den daglige drifta. Bare å holde det ryddig på byggeplassen, krever mange timers arbeid hver dag. Det koster kanskje mye å sette bort byggeledelsen, men det kan ha store kostnader både helsemessig, driftsmessig og økonomisk å skulle gjøre alt selv også, konkluderer gårdbrukeren.

Han innser at han burde ha brukt enda lengre tid på planlegginga, men i og med at han allerede var over 50 år, følte han ikke at han hadde noe tid å miste.

- Jeg følte meg i en personlig tidsklemme. Jeg var ikke tålmodig nok til å vente ett år ekstra, selv om jeg sikkert hadde hatt en bedre prosess hvis alt var planlagt bedre.

Jørn-Terje hadde ikke planer om å bygge noe palass og