Magasinet for fagorganiserte
19.06.2020
Fram til 1976 kunne feriekasser og eit offentleg fond passe på arbeidarane sine feriepengar, sånn at arbeidsgivaren ikkje stakk av med dei.
I starten av førre hundreår fekk fleire og fleire arbeidarar ferie med full lønn. Grunnen var at dei fagorganiserte seg og forhandla fram tariffavtaler med arbeidsgivarane. Men korleis skulle arbeidarane vere sikker på å få feriepengane dei hadde krav på? Fagforeiningane og arbeidsgivarane avtalte i hovudsak to ordningar.
FERIEKASSER
Den eine løysinga var å betale ut full lønn som vanleg når dei tilsette var ute i ferie, skriv Berger Ulsaker i bøkene sine om ferielova. Den andre var å sette av ein del av lønna fram til ferien. Det såkalla avsettingssystemet kunne fungere på to måtar. Anten kunne arbeidsgivaren passe på pengane fram til ferien nærma seg, noko som var vanleg i industrien. Elles kunne dei betale inn til ei feriekasse, noko som var vanleg innanfor byggfaga.
Arbeidsgivaren betalte altså inn til ei feriekasse som igjen betalte ut til dei tilsette før ferien. Reint praktisk, skjedde dette gjennom kjøp av feriemerke som vart sette inn i kvar enkelt tilsett si feriebok. Når det var på
Les opprinnelig artikkelFERIEKASSER
Den eine løysinga var å betale ut full lønn som vanleg når dei tilsette var ute i ferie, skriv Berger Ulsaker i bøkene sine om ferielova. Den andre var å sette av ein del av lønna fram til ferien. Det såkalla avsettingssystemet kunne fungere på to måtar. Anten kunne arbeidsgivaren passe på pengane fram til ferien nærma seg, noko som var vanleg i industrien. Elles kunne dei betale inn til ei feriekasse, noko som var vanleg innanfor byggfaga.
Arbeidsgivaren betalte altså inn til ei feriekasse som igjen betalte ut til dei tilsette før ferien. Reint praktisk, skjedde dette gjennom kjøp av feriemerke som vart sette inn i kvar enkelt tilsett si feriebok. Når det var på