Fagpressenytt

...effekt, selv om vi skulle ønske oss enda flere møtedeltakere. Vi vil oppfordre alle til å støtte opp om Kontaktmøtet da det er en viktig møteplass for nettverksbygging og erfaringsutveksling for det norske miljøet rundt biokjemisk forskning. Her er biokjemi å forstå i videste mulige betydning, da dette er møtet hvor du får høre topp forelesere i emner som spenner fra genetikk, plantebiologi, kreftforskning og enzymkinetikk til immunologi, mikrobiologi og bioinformatikk. Årets program inneholdt mange gode foredragsholdere som gjorde emnene forståelige for et bredt publikum. Første plenumsforedrag var ved Thomas Helleday fra Karolinska Instituttet i Sverige. Han holdt et engasjerende foredrag om hans ønske om å behandle kreft og hans idé om å angripe kreftens fenotype i stedet for genotype. Helleday forklarte at onkogener gir replikasjonsstress og hvis man kan hemme DNA-reparasjon i disse cellene, vil det resultere i celledød. Som eksempel viste han til gruppens arbeid med en PARP-hemmer som dreper kreftceller med BRCA1/2 mutasjon. Denne hemmeren er nå i bruk for eggstokkreft med metastase. Helleday pekte på problemene med persontilpasset medisin, som kun virker for en liten gruppe mennesker, og som ikke tar høyde for heterogene kreftsvulster. Hva om vi heller kan lete etter en behandling som kurerer og som virker på heterogen kreft for alle pasienter? Dette høres ut som et utopisk mål, men Helleday mente at det kan være mulig ved å hemme et ikke-essensielt enzym for å gi DNA-skade som igjen dreper cellene. Forskningsgruppen hans har funnet frem til en hemmer av MTH1 som de håper skal kunne fungere på denne måten og hvor man nylig har startet fase I klinisk utprøvning.



Torsdagens andre foredrag i plenum skulle vært holdt av Vincent J. Lynch med den nysgjerrighetspirrende tittelen "Why elephants don't get cancer". Dessverre meldte Lynch avbud på kort varsel, men Eivind Valen fra UiB steppet inn og holdt et flott foredrag om hva funksjonen av genomets svarte materie er. Hans mål var å finne funksjonen til lange ikke-kodende RNA (lncRNA). For å få dette til, måtte han definere transkriptomet og annotere for å kunne skille kodende fra ikke-kodende sekvenser. Til slutt kunne han fjerne et og et av disse lncRNA-ene og se etter en funksjon ved å studere avvik i utviklingen hos zebrafisk. Selv om det ikke lykkedes å finne en konkret funksjon til noen av disse med utvikling som read-out, lærte han mye underveis som han delte med oss.

Emmanuelle Charpentier fra Max Planck Institute for Infectious Biology i Berlin holdt "The 2017 FEBS National Lecture" om CRISPR-Cas9 og fortalte oss noe om bakgrunnen for denne oppdagelsen som åpner utallige muligheter for forskning fremover. Charpentier har fått mye oppmerksomhet etter denne oppdagelsen og er spådd som en fremtidig nobelprisvinner. C