Fagpressenytt

Cecilie Dahl Rian samlet et enormt materiale til masteroppgaven sin. Bruk pilene for å se ulike eksempler på det hun mener er synlige identiteter på Gløshaugen og usynlige identiteter på Dragvoll. (Foto: Kristoffer Furberg) Logo på vinduer på Gløs. Rian finner at den visuelle NTNU-identitetener langt mer fremtredende på Gløshaugen enn på Dragvoll. (Foto: Cecilie Dahl Rian) Lett synlig. NT-fakultetets navn er godt synlig, sammen med NTNUs-logoer. Statoil-banneret med ordet helter inngår i en heltediskurs som er karakteristisk for Gløshaugen, mener Rian. (Foto: Cecilie Dahl Rian) Mindre synlig. Instituttene på Dragvoll befinner i de øvre etasjene, og er knapt synlige fra "Gata". Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. (Foto: Cecilie Dahl Rian) Ulik selvtillit? Plakaten markedsfører arrangementet KarriereDagene på Gløshaugen. Denne, sammenholdt med plakaten for Karrieredagen på Dragvoll, gir innblikk i noen sentrale forskjeller mellom arbeidslivsdiskursen på de to campusene. Annen vinkel. Mens studentene på Gløs oppfordres til å sikte høyt, spør arrangørene av Karrieredagen på Dragvoll om studentene der har lyst på jobb. (Foto: Cecilie Dahl Rian) Identitetsuttrykk. Infoskjermen, som på engelsk informerer om fakultetets åpningstider, tar opp i seg både stedet (Realfagbygget), NTNU-tilhørigheten og fakultetstilhørigheten. (Foto: Cecilie Rian Dahl) Symbolikk i skilting. Mange institutter på Dragvoll har fått nye navn, noen har blitt reorganisert og dermed fått nye fellesnavn, noen har blitt nedlagt, mens andre igjen har fått et nytt tilholdssted. Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. (Foto: Cecilie Rian Dahl) Markedsføring på Gløs. Markedsføringen av Entreprenørskolen har vært svært bred på Gløshaugen. En stor mengde uttrykk som profilerer masterprogrammet - både plakater, stands, løse publikasjoner og bannere. Her det Rian kaller et abnormalt stort banner på Stripa. Markedsføring på Master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn er blant de mest profilerte studieprogrammene på Dragvoll. Våren 2015 utmerket markedsføringen seg likevel i liten grad sammenlignet med profileringen av Entreprenørskolen på Gløshaugen. Bildet nedenfor viser en liten lapp om et informasjonsmøte, teipet fast på et trappetrinn i gjennomgangsområdet til Dragvolls kantine. Grafitti fra "Store Mugg". En Dragvoll-respondent gir blant annet følgende beskrivelse av Dragvoll: Dragvoll er kald og forferdelig. Fryser alltid Får ikke puste på lesesalen Foto: Cecilie Dahl Rian) Inneklima. Mange av respondentene beskriver Dragvoll som et drivhus; en av dem skriver at drivhuseffekten er reell, ektremt varm når solen står på, bitende kaldt om vinteren. (Foto: Cecilie Rian Dahl) Bildet er tatt i juli 2015, altså før det offisielle vedtaket om å legge ned Dragvoll. Da samlokaliseringsvedtaket kom, hadde debatten imidlertid blitt mer enn et tiår gammel. Cecilie Dahl Rian mener utsagnet Dragvoll er død kan leses inn i diskursen om Dragvoll som en lite levende campus, uavhengig av motivasjonen til avsenderen og tidspunktet for skribleriet. (Foto: Cecilie Dahl Rian) 1 / 13

- NTNU forsøker å kommunisere utad at det er et tverrfaglig universitet med respekt for ulike fagtradisjoner. Men det folk på innsiden opplever, samsvarer ikke med det som sies, sier 27-åringen, som akkurat har levert masteroppgaven i nordisk språk.

Hun har