Fagpressenytt

Resultatet er Centre for New Antibacterial Strategies (CANS), som består av 14 forskningsgrupper med over 130 medarbeidere fra tre fakultet (https://uit. no/research/cans ). I tillegg samarbeider senteret lokalt med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Senteret ble opprettet i 2019 og har et samlet budsjett på ca. 140 millioner over en seksårs periode inkludert en betydelig medfinansiering fra Trond Mohns Tromsø forskningsstiftelse. Pengene skal i hovedsak brukes på tre kjerneområder: seks nye vitenskapelige stillinger med oppstartspakker, flere ph.d. og postdoktorstillinger i tillegg til formidlingsarbeid for å synliggjøre antibiotikaresistens-problemet og relevant forskning. I formidlingsarbeidet samarbeider vi blant annet med Kreftforeningen.
CANS fungerer som en paraply for de ulike forskningsgruppene. Det arrangeres felles møteaktiviteter, inkludert månedlige seminarer med inviterte foredragsholdere og konferanser. Ph.d.- og postdoc-gruppen ved CANS har også egne faglige og sosiale aktiviteter. Det forskes bredt innen antimikrobiell resistens (AMR) og det interdisiplinære samarbeidet skaper synergier mellom de ulike fagmiljøene.

Ledelse av CANS
Professor i medisinsk mikrobiologi, Arnfinn Sundsfjord (senterleder, Det Helsevitenskapelige fakultet - Helsefak) utgjør sammen med professor Klara Stensvåg (Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - BFE), professor Johanna E. Sollid (Helsefak) og professor John Sigurd Mjøen Svendsen (Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NT) ledergruppen ved CANS.

Tverrfaglig samarbeid
CANS representerer et bredt fagmiljø med ulike forskningsfokus og kompetanser ved de tre fakultetene. Ved Helsefak er primæraktivitetene rettet mot en grunnleggende forståelse av resistensbiologi, molekylær epidemiologi, og molekylære interaksjoner mellom bakterier, antibiotika og mennesker. Helsefak har også et nært samarbeid med UNN innen metoder for påvisning og overvåkning av resistens. Eksempler på dette er Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM; https://unn.no/fag-og-forskning/ norm-norsk-overvakingssystem-for-antibiotikaresistens-hos-mikrober) og Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res; https://unn.no/ fag-og-forskning/k-res ) som ledes fra UNN.

Forskningsgrupper
Forskningsgruppen Host Microbe Interactions (HMI - https://en.uit.no/forskning/ forskningsgrupper/gruppe?p_document_ id=395045) ledes av professor Mona Johannessen ved Institutt for medisinsk biologi (IMB). Her studerer de blant annet interaksjoner mellom klinisk viktige bakterier (stafylokokker, enterokokker og klebsiella) og mennesker med mål om å finne nye terapeutiske strategier for å kunne behandle og forebygge infeksjoner, som alternativ eller supplement til antibiotika. I forskningsporteføljen inngår også molekylære epidemiologiske studier (helgenomsekvensering og metagenomikk) og forbedret diagnostikk av antibiotikaresistente bakterier. Videre studeres den antimikrobielle effekten av nye molekyler i nært samarbeid med forskere fra NT- og BFE-fakultetet. En annen forskningsgruppe ved IMB, Molecular pharmacology and toxicology (https:// en.uit.no/forskning/forskningsgrupper/ gruppe?p_document_id=355978), ledes av professor Ingebrigt Sylte. Gruppen benytter en kombinasjon av eksperimentelle og te-oretiske metoder for å studere molekylære mekanismer av bakterielle og humane zink-proteaser. I tillegg arbeider de med å identifisere nye molekyler som kan fungere hemmende på bakterielle virulensfaktorer.
Forskningsgruppen Microbial Pharmacology and Population Biology (MicroPop