Lavt presisjonsnivå
Campus-rapportene er typiske konsulentprodukter. De er dårlig skrevet, med et lavt presisjonsnivå. Men andre ord er de vanskelige å forstå. Sentrale begrep som tverrfaglighet, nærhet, tilgjengelighet, og åpenhet defineres ikke, og begreper som undervisnings- og forskningskvalitet er fraværende. Universitetets tre sentrale arbeidsområder - undervisning, forskning og formidling - gis i det hele tatt urovekkende lite oppmerksomhet. I stedet introduseres en stor mengde andre mål som campusprosjektet skal tilfredsstille. Det legges med andre ord opp til det som i organisasjonsteorien kalles målforskyvning. Universitetets kjerneoppgaver trenges i bakgrunnen for en lang rekke mer eller mindre vesentlige aspekter ved en framtidig campus.
Valget av aspekter blir for øvrig ikke begrunnet, og det er en rekke forhold som burde ha vært nevnt. Hvorfor er ikke kjønnsbalanse et sentralt område, gitt NTNUs relative svake stilling på dette området? Hvorfor er ikke campusprosjektet opptatt av forholdet mellom disipliner og profesjoner? Hva med integrering av innvandrere og utenlandsstudenter? Hva med lokalisering av virtuelle forskningssentre? Enn si forholdet mellom institutter og tverrfaglige sentre? Det er kanskje ikke rimelig å vente at campusprosjektet skal ta opp alt, men hvor reflekteres det overhodet ikke over prioriteringen av utfordringer som ligger til grunn for rapportene?
Lokaliseringsrapporten inneholder noen såkalte fremtid
