Nord-Norge har gått inn i mørketida, men i det splitter nye foredlingsbygget til Frank Tore Lind (53) og Linda Selnes-Lind (50) er det lyst som på klareste dagen.
Båndsaga grov-parterer lammeslakt, og med noen velplasserte snitt med kniven, så ligger bøger, lår, sadel, indre- og ytrefilet og resten på benken og klar til pakking.
De samarbeider godt, Linda og yngstesønnen Runar på tretten år.
Runar henter esker, noterer slaktevekta på hvert lam og legger matpapir imellom når Linda pakker ned de parterte slaktene. Dette er framtida, både for han og henne.
Skaper holdninger- Den eldste sønnen vår, Nathaniel som er femten, har ikke interesse for gårdsbruk. Mens Runar er levende interessert. Sånn er det bare, alle er ikke like, og det må vi respektere, slår Linda fast.
Begge guttene bidrar i gårdsarbeidet, og Linda mener det er holdningsskapende at barna får være med å jobbe. Selv kom hun sent, men godt inn i landbruket.
- Det er på gården jeg vil være, sier hun ettertrykkelig.
Forlot sine jobberLinda hadde full stilling som operasjonssykepleier på sykehuset i Harstad. Denne forlot hun for to år siden, til fordel for villsauene hjemme på Grytøy.
Mannen hennes, Frank Tore, som var markedssjef i Harstad-bedriften Seaworks, hadde gjort det samme utradisjonelle valget et år tidligere.
- Vi måtte gjøre noen grep for å bygge opp dette. Skulle vi satse på gården, og det gode liv slik vi ser det, så kunne vi ikke ha fulle jobber i byen, med all pendlingen det innebar, sier Frank Tore.
Han tok i stedet jobb på ferja han hadde pendlet med i alle år, der han jobber i turnus og har mer sammenhengende fritid. I tillegg har han tatt brøyteoppdrag
