Ku og drivhuseffekt har fått en helt ny betydning hos Erik Gran på Snåsa i Nord-Trøndelag. For mens samfunnsdebatten handler om ku-promp og metangass, handler Eriks drivhuseffekt om en høyst kreativ drifts- og fjøsløsning, med kyr og grønnsaker i et slags «vekstskifte»: Grønnsakene skal utnytte husdyrgjødsla inne i fjøset i sommersesongen, mens dyra er ute på beite.
Erik Gran er trolig den første i Norge som dyrker tomater, squash og reddiker i fjøsgulvet.
- Denne løsninga er nok ikke for alle. Du må være typen til det, sier den tidligere melkebonden fra Snåsa.
ØNSKET SEG ET DRIVHUSLimousinbesetninga var i ferd med å runde 30 dyr, da Erik Gran måtte ta et valg. Gammelfjøset, som var et ombygd båsfjøs fra tidlig på 1970-tallet, var i ferd med å bli overfylt.
- Med tanke på de kommende kalvingene, var det ikke en god løsning å fortsette der, forteller Gran.
Han fikk tegnet et konvensjonelt ammekufjøs med liggebåser av tre og betong, som ville koste 3,5 millioner kroner å bygge. Da Gran diskuterte nybygget med kona Cornelia, la hun inn et ønske som satte nye tanker i hodet på bonden fra Snåsa.
Hun ønsket seg drivhus langs ytterveggen.
- Det vekket et fjernt minne hos meg. Hadde jeg ikke sett et drivhusfjøs et sted? Når vi vet at lys har god effekt på fruktbarhet, hvorfor ikke bygge fjøset som et drivhus? Da slipper du også inn med et vekstmedium når huset brukes som drivhus, sier Gran.
- Dessuten er dyra ute stort sett hele sommersesongen. Så hvorfor bruke tre - fire millioner kroner på et bygg som står tomt halve året?
ET FJØS-KINDEREGGFor å gjøre en lang historie kort: Gran spurte Goo
