Målet til daværende byråd for miljø og byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap), var blant annet «flere spenstige og spektakulære bygg», samt en sikring «av kvaliteten i det som bygges og utvikles».
Men hva har skjedd på disse fem årene, hvordan har Byarkitekten påvirket utformingen av byens arkitektur og byplaner og hva har vært utfordringene med den nye etaten?
Master om Molden
En som har dykket ned i nettopp denne tematikken er samfunnsgeograf Petter Hiis Bergh, som også deltar på torsdagens arrangement. I hans nylig ferdigstilte masteroppgave «Arkitektenes og arkitekturens rolle i byutviklingen - en studie av Byarkitekten i Bergen» spør han blant annet hvilken kunnskap Byarkitekten bidrar med, og hvilke mål etaten har for byutviklingen i Bergen.
- Jeg sluttet selv på arkitektstudiet ved NTNU blant annet fordi jeg opplevde en manglende kobling til viktige samfunnsspørsmål. Som samfunnsgeograf ser jeg imidlertid på Byarkitekten i Bergen som et spennende initiativ for å utvide nettopp hvilken rolle arkitektene kan ta i samfunnet, sier Hiis Bergh til Arkitektnytt. Han jobber i dag som samfunnsgeograf for A-lab i Oslo.
Tydelige gjennomslag
I oppgaven har han intervjuet ansatte hos Byarkitekten, byråkrater i Plan- og bygningsetaten i Bergen, arkitekter og utbyggere, akademikere og selvsagt byarkitekt Maria Molden selv.
- Det positive med Byarkitektens forståelse av arkitektur, og som informanter viser til, er det betydelige forsøket på å bruke arkitektur til å løse ulike sosiale utfordringer og bidra til fellesskapsutvikling.
Det er spesielt to ting som uttrykker at byarkit