Fjell og Vidde
03.12.2019
På en fjellgård i Øystre Slidre lærer Thomas Aslaksby bort kunsten å lage bruksski av 150 år gamle furuer.
I det gamle geitefjøset på Nørrestogo i Øystre Slidre, et par kilometer fra Beitostølen, lukter det som tyribål om vinteren og sommerdager på stier fulle av barnåler.
- Det er lukta av godt skivirke, sier skimaker og bonde Thomas Aslaksby og vinker oss inn. Så kommer lyden. Lyden av to høvler som farer over et par planker, fram og tilbake, drevet av Terje Planke og Per Ingvar Haukland. Til daglig jobber karene som lærere ved friluftlivslinja på Universitetet i Sørøst-Norge ved Bø i Telemark. Akkurat nå er de selv elever på skimakerkurs hos Thomas Aslakby.
- Vi lurer på om kunsten å lage ski kan videreføres til studiet ved avdelingen vår. Tanken er at hvis studentene lager sitt eget utstyr, vil de ferdes i naturen på en annen måte, sier Terje.
- Å lage ski selv er naturvennlig og framtidsretta, sier økosofen Per Ingvar, med doktorgrad i filosofi og økologi.
- Tenk at du bringer med deg treet fra skogen i skiene som du går på tur med. Det gir en ny dimensjon til opplevelsen. Naturmøtet trer fram på en annen måte.
Skimakerne ønsker å gjøre friluftsliv mer bærekraftig. De mener det er et paradoks at de som elsker å være ute i naturen, også er med på å ødelegge den, via måten klær og utstyr blir produsert på.
- Det som er unikt med tre, er at alle kan skape sine egne ski og legge sitt personlige preg på dem. Opplevelsen blir forskjellig avhengig av treslaget som brukes, sier Thomas.
Hit til fjøset sitt har han invitert folk til å komme og lage ski nesten hver vinter siden han og kona Kathrin kjøpte gården i 2006. Om sommeren bor de med sønnene på stølen, hvor de produserer geitost fra de 32 geitene sine.
HISTORISK SUS
Hvem som fant opp skiene, er det ingen som vet.
- I Altay-området i Kina har de flere tusen år gamle spor etter ski i form av hulemalerier og helleristninger. Der har de fortsatt en levende tradisjon med bruk av skinnkledde ski. I løssnøen trøtta de ut hjortedyra eller rant inn på dem i utforbakke for å fange dem. En form for fangst vi også har brukt i Skandinavia, forteller Thomas, som i till
Gå til mediet- Det er lukta av godt skivirke, sier skimaker og bonde Thomas Aslaksby og vinker oss inn. Så kommer lyden. Lyden av to høvler som farer over et par planker, fram og tilbake, drevet av Terje Planke og Per Ingvar Haukland. Til daglig jobber karene som lærere ved friluftlivslinja på Universitetet i Sørøst-Norge ved Bø i Telemark. Akkurat nå er de selv elever på skimakerkurs hos Thomas Aslakby.
- Vi lurer på om kunsten å lage ski kan videreføres til studiet ved avdelingen vår. Tanken er at hvis studentene lager sitt eget utstyr, vil de ferdes i naturen på en annen måte, sier Terje.
- Å lage ski selv er naturvennlig og framtidsretta, sier økosofen Per Ingvar, med doktorgrad i filosofi og økologi.
- Tenk at du bringer med deg treet fra skogen i skiene som du går på tur med. Det gir en ny dimensjon til opplevelsen. Naturmøtet trer fram på en annen måte.
Skimakerne ønsker å gjøre friluftsliv mer bærekraftig. De mener det er et paradoks at de som elsker å være ute i naturen, også er med på å ødelegge den, via måten klær og utstyr blir produsert på.
- Det som er unikt med tre, er at alle kan skape sine egne ski og legge sitt personlige preg på dem. Opplevelsen blir forskjellig avhengig av treslaget som brukes, sier Thomas.
Hit til fjøset sitt har han invitert folk til å komme og lage ski nesten hver vinter siden han og kona Kathrin kjøpte gården i 2006. Om sommeren bor de med sønnene på stølen, hvor de produserer geitost fra de 32 geitene sine.
HISTORISK SUS
Hvem som fant opp skiene, er det ingen som vet.
- I Altay-området i Kina har de flere tusen år gamle spor etter ski i form av hulemalerier og helleristninger. Der har de fortsatt en levende tradisjon med bruk av skinnkledde ski. I løssnøen trøtta de ut hjortedyra eller rant inn på dem i utforbakke for å fange dem. En form for fangst vi også har brukt i Skandinavia, forteller Thomas, som i till
