Forskerforum
13.06.2017
Unge universitetsansatte på NTNU vil ikke lenger murre i gangene. Nå tar de problemene ut i åpent lende.
Den økonomiske modellen til universitetene er helt på trynet. Det handler bare om å få folk fort igjennom, sier Marte Øien, leder i Studenttinget ved NTNU.
Hun får svar av grønne sirkler som skyter i været blant publikum. De små skiltene signaliserer grønt for «enig» og rødt for «uenig». Temaet for paneldebatten på Litteraturhuset i Trondheim er «universitetets rolle i postfaktasamfunnet», men det penser fort over på universitetenes grunnleggende bestanddeler: finansiering, ledelse, ytringsfrihet og ansettelsesforhold. Det blir mye grønt denne kvelden.
- En av ti doktorgradsstudenter i medisin svarer at de kan tenke seg å fikse litt på resultatene i forskningen sin. Det er helt utrolig at man har kommet dit, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet og paneldeltaker.
- Det er veldig vanskelig å skjønne, men det kan selvfølgelig relateres til hvordan akademia er innredet: med publiseringspress og all verdens tøys som ikke har noe med søken etter sannhet å gjøre. Man må få ned midlertidigheten, sier han og får flere grønne skilt i retur.
Mobiliserte mot sammenslåing
Debatten arrangeres av ProtestPub, som det siste året har etablert seg i Trondheim med en serie folkemøter for diskusjon om universitetenes fremtid. Arrangementet springer ut av New University Norway ved NTNU, som prøver å vekke til live engasjement og protest mot endringer i universitetssektoren. En ny generasjon forskere er pådrivere etter at de har sett hvordan studiestedet og arbeidsplassen fungerer, eller ikke fungerer. Selve initiativet kommer fra Nederland, der demonstranter okkuperte universitetsbygg i protest mot reformer og hva mange opplevde, var en økt kommersialisering av forskningen og utdanningsinstitusjonene. Protestbølgen spredte seg til København, London og Toronto. I Trondheim fikk bevegelsen feste da en rekke sammenslåinger ble foreslått på institutt- og fakultetsnivå ved NTNU. Universitetet ville blant annet slå sammen Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Sosialantropologisk institutt og Geografisk institutt. Formålet var robusthet, men rent faglig var det få argumenter, mente motstanderne.
- Vi opplevde at den faglige begrunnelsen manglet fullstendig, forteller Hilde Refstie, en av initiativtakerne. Hun er stipendiat i geografi. Vi møter henne sammen med Eli Smeplass, stipendiat i sosiologi, og Morten Dahlback, stipendiat i filosofi. De holder alle til på Dragvoll campus, der samfunnsvitenskap og humaniora er samlet, et stykke utenfor sentrum og Gløshaugen campus med teknologifagene.
- I begynnelsen var det en ren mobilisering mot disse sammenslåingene og NTNU-fusjonen. Instituttsammenslåingen ble stanset, men den pros
Gå til medietHun får svar av grønne sirkler som skyter i været blant publikum. De små skiltene signaliserer grønt for «enig» og rødt for «uenig». Temaet for paneldebatten på Litteraturhuset i Trondheim er «universitetets rolle i postfaktasamfunnet», men det penser fort over på universitetenes grunnleggende bestanddeler: finansiering, ledelse, ytringsfrihet og ansettelsesforhold. Det blir mye grønt denne kvelden.
- En av ti doktorgradsstudenter i medisin svarer at de kan tenke seg å fikse litt på resultatene i forskningen sin. Det er helt utrolig at man har kommet dit, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet og paneldeltaker.
- Det er veldig vanskelig å skjønne, men det kan selvfølgelig relateres til hvordan akademia er innredet: med publiseringspress og all verdens tøys som ikke har noe med søken etter sannhet å gjøre. Man må få ned midlertidigheten, sier han og får flere grønne skilt i retur.
Mobiliserte mot sammenslåing
Debatten arrangeres av ProtestPub, som det siste året har etablert seg i Trondheim med en serie folkemøter for diskusjon om universitetenes fremtid. Arrangementet springer ut av New University Norway ved NTNU, som prøver å vekke til live engasjement og protest mot endringer i universitetssektoren. En ny generasjon forskere er pådrivere etter at de har sett hvordan studiestedet og arbeidsplassen fungerer, eller ikke fungerer. Selve initiativet kommer fra Nederland, der demonstranter okkuperte universitetsbygg i protest mot reformer og hva mange opplevde, var en økt kommersialisering av forskningen og utdanningsinstitusjonene. Protestbølgen spredte seg til København, London og Toronto. I Trondheim fikk bevegelsen feste da en rekke sammenslåinger ble foreslått på institutt- og fakultetsnivå ved NTNU. Universitetet ville blant annet slå sammen Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Sosialantropologisk institutt og Geografisk institutt. Formålet var robusthet, men rent faglig var det få argumenter, mente motstanderne.
- Vi opplevde at den faglige begrunnelsen manglet fullstendig, forteller Hilde Refstie, en av initiativtakerne. Hun er stipendiat i geografi. Vi møter henne sammen med Eli Smeplass, stipendiat i sosiologi, og Morten Dahlback, stipendiat i filosofi. De holder alle til på Dragvoll campus, der samfunnsvitenskap og humaniora er samlet, et stykke utenfor sentrum og Gløshaugen campus med teknologifagene.
- I begynnelsen var det en ren mobilisering mot disse sammenslåingene og NTNU-fusjonen. Instituttsammenslåingen ble stanset, men den pros
